MENY

– PP-tjenesten må endre måten å arbeide på, sier forsker

Nå kan en ny arbeidsmodell føre til endring.

Frustrert elev som jobber med lekser. Foto: iStock. – Det har vært stilt spørsmål ved om PP-tjenesten egentlig bidrar til inkludering av elever med de største behovene i skolen, sier forsker Joachim Kolnes. Foto: iStock.

Pedagogisk-Psykologisk Tjeneste (PPT) skal hjelpe barn, ungdom og voksne med særlige behov gjennom utdanningsløpet. Oppgavene og rollen til PP-tjenesten har endret seg i takt med tiden, fra tjenesten ble etablert i 1948 og frem til i dag.

I begynnelsen var oppgaven å identifisere elever som ikke klarte å følge vanlig pensum. Etter hvert ble det satt mer fokus på å gi skoler råd og veiledning om tiltak som kunne flettes inn i den ordinære opplæringen.

– På et tidspunkt ble PP-tjenesten også sakkyndig instans som handler om å vurdere elevers behov for spesialundervisning, forteller stipendiat Joachim Kolnes ved Læringsmiljøsenteret, Universitetet i Stavanger (UiS).

Skolens viktigste partner?

Stipendiaten forteller at inkluderingstanken førte til at PP-tjenesten i 1998 også fikk i oppgave å hjelpe skoler med kompetanse- og organisasjonsutvikling – også kalt PP-tjenestens systemarbeid.

– PP-tjenesten ble her skolens viktigste partner når det kom til utvikling av skolen, forklarer han.

– Til tross for dette inkluderingsfokuset har det i den senere tid vært stilt spørsmål ved om PP-tjenesten egentlig bidrar til inkludering av elever med de største behovene i skolen.

– Den viktigste grunnen til dette er nok at arbeidet som sakkyndige og systemarbeidet i for stor grad har vært oppfattet som to ulike arbeidsprosesser, sier Kolnes.

Erfaringer fra både skole og PP-tjeneste gjorde at han ønsket å undersøke hvordan det å kombinere arbeidet som sakkyndig med systemarbeidet i én helhetlig arbeidsprosess kunne bidra til inkludering av elever med de største behovene i skolen.

– Tidligere forskning på den norske PP-tjenesten viser at det er behov for mer kunnskap om hvordan en slik helhetlig og systembasert tilnærming til arbeidet som sakkyndig kan gi PP-rådgiveren rollen som en agent for inkludering i skolen, sier Kolnes videre.

Kolnes er selv ansatt i PP-tjenesten i Porsgrunn kommune, men har nå permisjon for å gjennomføre en offentlig sektor doktorgrad ved UiS, finansiert av Porsgrunn kommune og Norges forskningsråd.

Samarbeid er nøkkelfaktoren

Nylig fikk Kolnes med kolleger publisert en vitenskapelig artikkel der de avdekker hvordan PP-rådgivere jobber når de som sakkyndige vurderer elevers behov.

Forskerne har undersøkt meninger om dette blant ansatte i skoler og PP-tjenester.

I studien sorterte 40 informanter fra skoler og PP-tjenester i Telemark 60 utsagn på en matrise for å få tak i felles erfaringer.

– Studien indikerer en generell mangel på samarbeid blant de profesjonelle aktørene knyttet til utvikling av kunnskap om elevenes behov i sakkyndighetsprosessen. I tillegg ser det ut til at elevens stemme er den som blir minst vektlagt i samarbeidet, forklarer Kolnes.

– Forståelsen for samarbeid som nøkkelfaktor for å utvikle kunnskapen PP-tjenesten legger til grunn i sine sakkyndige vurderinger må styrkes, sier han videre.

– I praksis betyr dette at PP-tjenesten må klare å få tak i elevens opplevelse av skolesituasjonen samtidig som at de bruker denne kunnskapen som grunnlag for utvikling av praksisen i klasserommet sammen med eleven, lærer, rektor, foreldre og andre hjelpeinstanser, sier han.

Må forstå hva endringen innebærer

Kolnes mener at det i denne studien kommer frem en ny retning i måten å jobbe på som kan føre til en mer systematisk måte å jobbe på for å inkludere elever med de største behovene i skolen.

– Endring av praksis krever imidlertid at de som skal endre seg, forstår hva endringen innebærer og at de har verktøy som gjør det mulig.

Han forteller videre at endringen av forståelse og arbeidsmåte ved innføring av en helhetlig og systembasert tilnærming til sakkyndighetsarbeidet først og fremst gjelder de ansatte i PP-tjenesten, men også deres viktigste samarbeidspartnere, lærere og rektorer i skolen.

Dette innebærer ifølge Kolnes store endringer i måten PP-tjenesten arbeider på.

Kolnes jobber nå med en oppfølgingsstudie, der han går i dybden på utfordringer knyttet til utvikling av kunnskap om elevens behov i samarbeidet mellom PP-rådgiver og eleven selv, foreldre, lærer, rektor og andre hjelpeinstanser.

I sin doktorgrad har han laget en arbeidsmodell i samarbeid med Porsgrunn kommune. Den skal prøves ut av utvalgte PP-rådgivere i løpet av høsten.

Tekst: Maria Gilje Strand

 

Referanse:

Joachim Kolnes, Klara Øverland og Unni Midthassel: A system-based Approach to Expert Assessment Work-Exploring Experiences among Professionals in the Norwegian Educational Psychological Service and Schools. Scandinavian Journal of Educational Research, 2020. doi.org/10.1080/00313831.2020.1754904

Joachim Kolnes

Joachim Kolnes. Foto: privat.