MENY

Selvregulering er viktig for barns utvikling

Det er en sterk sammenheng mellom barns evne til selvregulering og matematiske ferdigheter, viser ny doktorgrad. Fredag 18. september disputerte Dieuwer ten Braak for ph.d.-graden i utdanningsvitenskap ved Universitetet i Stavanger.

  • Dieuwe ten Braak disputas 2_redigert.jpg (rw_smallArt_321).jpg
    Dieuwer ten Braak i dialog med professor Kerry Lee.
  • Dieuwer ten Braak disputas_redigert.jpg (rw_largeArt_321).jpg
    Godt fornøyd gjeng. F.v: Medveileder Thormod Idsøe, senterleder Dag Jostein Nordaker, Dieuwer ten Braak og hovedveileder professor Ingunn Størksen. Professor Megan McClelland kunne ikke delta på disputasen.
  • Dag Jostein Nordaker - disputas Dieuwer ten Braak_redigert.jpg (rw_largeArt_321).jpg
    Senterleder Dag Jostein Nordaker ved Læringsmiljøsenteret, UiS ledet disputasen.

Hun forsvarte avhandlingen “Early Childhood Executive Function, Literacy, and Mathematics – Direction of Effects and Domain-Specificity Across the Transition to School".

Ten Braak har undersøkt sammenhengen mellom eksekutive funksjoner – det vil si selvregulering, oppmerksomhets- og atferdskontroll – og tidlige lese- og matematikkferdigheter hos barn i overgangen mellom barnehage og skole.

Les mer om disputasen her

Viktig å lære å hemme impulser

I tidlig alder opplever små barn en enorm utvikling av kognitive ferdigheter – deriblant eksekutive funksjoner som selvregulering. Men hva er det? Og hvorfor er det så viktig – spesielt for barn?

– Selvregulering eller såkalte «eksekutive funksjoner» er evnen til å hemme impulser, oppdatere arbeidsminnet og fleksibelt skifte oppmerksomhet. Disse evnene er viktige fordi det er gjennom bruk av for eksempel selvregulering at vi klarer å konsentrere oss, løse komplekse problemer samt planlegge og gjennomføre oppgaver, forklarer stipendiat Dieuwer ten Braak ved Læringsmiljøsenteret.

Les også: Barn trenger selvregulering for å lære bedre

Videre er det viktig for utvikling av sosiale ferdigheter, i lek og samspill med andre barn, men også for utvikling av akademiske ferdigheter, som å lære å lese, skrive og løse matematiske oppgaver.

Sterk sammenheng med matematiske ferdigheter

Eksekutive funksjoner og akademiske ferdigheter, det vil si tidlige lese- og matematikkferdigheter, som barn tilegner seg før skolestart er ifølge ten Braak kanskje de sterkeste prediktorene for senere akademiske ferdigheter og resultater i videre skolegang.

– Den sentrale rollen disse ferdighetene har i tidlig alder og deres betydning for senere utvikling, gjør at det er viktig å forstå hvordan disse ferdighetene er relatert til hverandre i overgangen mellom barnehage og skole. Forskning på utvikling av tidlige ferdigheter kan gi verdifull informasjon om hvor og hvordan vansker kan oppstå og hvor ekstra ressurser bør settes inn for å støtte barns utvikling, sier hun.

Et av hovedfunnene til Dieuwer ten Braak er at det er en sterk sammenheng mellom barns selvregulering og matematisk ferdigheter. Det kom også frem at språk er en viktig forutsetning for selvregulering.

– Fantastisk bra gjennomført

Disputasen ble ledet av senterleder Dag Jostein Nordaker ved Læringsmiljøsenteret, UiS. I bedømmelseskomitéen satt professor Kerry Lee fra Education University of Hong Kong, førsteamanuensis Imac Maria Zambrana fra Universitetet i Oslo og professor Thomas Moser fra Læringsmiljøsenteret ved UiS. Tilbakemeldingene fra bedømmelseskomiteen var gode, og Thomas Moser konkluderte med at disputasen var svært godt gjennomført.  

Hovedveilederen til Dieuwer ten Braak har vært professor Ingunn Størksen ved Læringsmiljøsenteret, UiS. Medveiledere har vært professor Thormod Idsøe ved Læringsmiljøsenteret og Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge, og professor Megan McClelland fra Oregon State University i USA.

Dieuwer ten Braak er opprinnelig fra Nederland, men har bodd i Stavanger-området siden 2014. Hun har bachelorgrad i psykologi og mastergrad i atferdsvitenskap fra Radboud University Nijmegen, Nederland. Hun har hatt en stipendiatstilling ved Læringsmiljøsenteret som også har vært tilknyttet Agderprosjektet. Hun er nå ansatt som førsteamanuensis ved Kunnskapssenter for utdanning (KSU) ved UiS.


Tekst og foto: Maria Gilje Strand