MENY

– Skolen burde være mer basert på forskning

Under tellekanten: Forskere burde i enda større grad prøve ut hvilke pedagogiske metoder som fungerer, mener professor Edvin Bru.

Edvin Bru – Når det sosiale og det faglige står i et godt samspill, får du den beste undervisningen, sier Edvin Bru.

Utviklingen av skolen er mer styrt av politiske meninger enn av kunnskap om hva som faktisk virker, ifølge professor i pedagogisk psykologi Edvin Bru ved Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning, Universitetet i Stavanger.

Hvilke pedagogiske metoder gjør at elever lærer mer og får en positiv psykososial utvikling? En metode Bru har tro på er å vektlegge framgang hos den enkelte elev og la være å sammenligne prestasjonene til elever. Karakterer stimulerer i begrenset grad til innsats, understreker han.

– Mange føler at de taper i konkurransen om de beste karakterene. Det vil være demotiverende. At elevene har tro på at evner og ferdigheter kan utvikles er grunnleggende for læring, sier han.

– Du får ett års forskningsopphold i utlandet. Hvor vil du dra og hvorfor?

– Jeg ville reist til The Center for Advanced Study of Teaching and Learning ved University of Virginia. Der har de gode utprøvinger av tiltak i skolen, for eksempel veiledning av lærere. Forskerne der er opptatt av samspillet mellom det sosiale og det faglige i undervisningen. Når det sosiale og det faglige står i et godt samspill, får du den beste undervisningen.

– Hva ser du helst på TV, «Farmen» eller «Forsker Grand Prix»?

Ingen av delene.

– Hva synes du er morsomst, å undervise eller å forske?

Det er et vanskelig spørsmål. Jeg er utdannet lærer og dermed har jeg alltid vært opptatt av undervisning. I og med at jeg mener måten vi underviser på skal være fundamentert i forskning, er jeg også opptatt av forskning av høy kvalitet.

– Hvilke tre vitenskapshelter ville du invitert på firestjerners teselskap?

– Jeg ville invitert professor i utdanningsvitenskap og psykologi Robert C. Pianta. Det var han som startet The Center for Advanced Study of Teaching and Learning.

– Så ville jeg invitert Richard S. Lazarus, som var professor i psykologi. Han var en av foregangspersonene innen forskning på stress og mestring.

– Bør vi ikke ha med en kvinne også? Jeg ville invitert professor i utdanningsvitenskap Jacquelynne S. Eccles. Hun er veldig opptatt av hva som motiverer elever for innsats og hvordan skolen påvirker elevers psykososiale utvikling.

– Faguttrykk du elsker?

– Mestringsklima. Det dreier seg om hvordan vi kan skape lærelyst og stimulere til livslang læring.

– Faguttrykk du hater?

– Jeg greier ikke komme på noen.

– Nobelpris eller verdens beste pappa?

– Nobelpris er jo ikke aktuelt i mitt fagfelt. Så da må det bli verdens beste pappa.

– Finnes det noe positivt å si om tellekantsystemet?

Det har nok hatt en viss stimulerende effekt på internasjonal publisering for norske forskere.

– Hvilket paradigmeskifte eller vitenskapelig funn skulle du ønske at du hadde vært en del av?

Innen fagfeltet mitt, læringsmiljø, går utviklingen ganske langsomt. Vi kan ikke snakke så veldig mye om paradigmeskifter.

– Det hadde vært veldig spennende å være med på å skape tiltak eller satsinger i skolen som bidrar til å hjelpe elever med å mestre livet sitt på en god måte.

– Jeg kunne godt tenkt meg og vært med på forskning som har vist at gode sosiale relasjoner har like stor positiv virkning på livslengde som røyking har negativ. Videre kunne jeg tenkt meg å forske på hvilken rolle skolen har for disse sosiale relasjonene.

– Kvalitativ eller kvantitativ metode?

Jeg jobber mest kvantitativt, men har stor tro på at en bør kombinere disse metodene for å vinne best mulig kunnskap.

Tekst og foto: Ida Gudjonsson

Artikkelen har også vært publisert på Forskning.no.