MENY

Organisering

Selve organiseringen av arbeidet med LP-modellen er basert på lang erfaring med skoleomfattende utviklingsarbeid og kollegabasert veiledning. Erfaringer viser at faste og tydelige strukturer som synliggjør roller og ansvarsforhold, samt tid og sted for samarbeid, gir best forutsetninger for å lykkes.

Kunnskapsutvikling i skolen handler i mange tilfeller om at det fra overordnet hold er bestemt hva som skal implementeres av ny kunnskap, altså en top-down strategi. Lærerne deltar på kurs for å tilegne seg denne kunnskapen, samtidig som det finnes klare forventninger om at de tar kunnskapen i bruk i egen praksis. Mange lærere har videreutviklet både kompetanse og praksis på denne måten. Men det at enkelte lærere har vært på kurs, trenger ikke sikre kollegaers felles forståelse for overordnede temaer som gjelder elevenes læring og læringsmiljø. Om det ikke organiseres og tilrettelegges for at lærerne deler ny kunnskap, blir også grunnlaget for å etablere felles forståelse og tiltak svakt.

Organiseringen av arbeidet med LP-modellen er utformet med utgangspunkt i en bottom-up strategi. Det vil blant annet si at alle skolens lærere skal være med på beslutningen om å ta i bruk modellen på egen skole, for å sikre best mulig motivasjon og eierforhold (demokrati).

Forskning viser at jo flere lærere ved en skole som har ansvar for og engasjerer seg aktivt i arbeidet med å utvikle positive læringsmiljøer, jo større sjanse har en skole for å lykkes med det (Ogden 1998, 2000).

Organiseringen av LP-modellen setter «den lærende lærer» i fokus. Læreren er den viktigste aktøren i endring og utvikling av sin egen arbeidssituasjon. Ved å definere hva som oppleves som et problem, etterfulgt av analyse, refleksjon og tiltaksutvikling, er de involvert og aktivisert i hele problemløsningsprosessen. Lærerne arbeider med noe som angår dem selv i egen arbeidshverdag, og på denne måten oppleves arbeidet i lærergruppa som nyttig og meningsfullt. Ved å basere problemformuleringer, drøftinger og løsningsforslag på teorier og forskning, skjer også en utvikling og styrking av skolens kunnskapsbaserte praksis.

Evalueringen av utviklingsprosjektet for LP-modellen viser at organiseringsformen, som involverer alle lærerne i skolen, har bidratt til at de selv har kommet frem til og iverksatt løsninger på sine egne opplevde problemer. Dette har i neste rekke kommet elevene til gode ved at de rapporterer om bedre læringsmiljø, både faglig og sosialt (Nordahl 2005a).

Organiseringen punkt for punkt

Skolene som arbeider med modellen:

  • setter av 1 – 2 timer pr 14. dag av lærernes arbeidstid til arbeidet i lærergruppene
  • organiserer lærerne i lærergrupper på 5 – 6 personer
  • velger en leder for hver lærergruppe
  • velger en koordinator for arbeidet innad på skolen
  • setter ned en arbeidsgruppe på skolen
  • mottar ekstern veiledning fra den lokale PP-tjenesten, minimum 2 ganger pr semester i hver enkelt lærergruppe

PP-tjenesten:

  • skal delta med minst to faglig ansatte
  • De som veileder skolene har gjennomgått opplæring i lp-modellen
  • Det skal avsettes arbeidstid til veiledning i lærergrupper på lp-skolene
  • følger opp skolekoordinatorene og lederne for lærergruppene
  • utarbeider en samarbeidsavtale mellom skolen og PP-tjenesten (gjerne etter mal fra Læringsmiljøsenteret)

Lærergruppene:

  • omfatter alle pedagoger på skolen
  • bør settes sammen på tvers av vel etablerte team i skolen
  • Arbeidet i lærergruppene skal følge prinsippene i lp-modellen
  • Deltagerne i lærergruppene skal legge fram utfordringer i egen praksis
  • Det  skal brukes tid mellom møtene i lærergruppene til å innhente informasjon og gjennomføre tiltak
  • De pedagogiske tiltakene/strategiene som velges skal være kunnskapsbaserte

Leder for lærergruppene:

  • bør være utviklingsorienterte og motiverte, men trenger ikke spesiell faglig kompetanse
  • skal ikke ha en annen lederfunksjon i skolen, som for eksempel teamleder
  • skal ha ansvaret for framdriften i arbeidet i den enkelte lærergruppe
  • skal sørge for at arbeidet gjennomføres i samsvar med fasene i lp-modellen
  • skal ha fokus på og drøfte den interne kommunikasjonen i gruppa med de andre deltagerne

Skolens koordinator:

  • bør være utviklingsorienterte og motiverte, men trenger ikke spesiell faglig kompetanse
  • er skolens bindeledd mot PPT
  • har avsatt 2 timer pr. uke for å koordinere arbeidet
  • leder møtene i skolens arbeidsgruppe og har ansvar for referatet
  • sørger for sirkulasjon av informasjon og faglig stoff om lp-modellen
  • er ansvarlig for gjennomføring av kartleggings og evalueringsarbeid i skolen i nært samarbeid med en ekstern evalueringsinnstans

Skolens arbeidsgruppe:

  • settes sammen av 3 representanter: Skolens ledelse, koordinator og en leder fra en av lærergruppene
  • har hovedansvaret for å koordinere framdriften internt på hver skole
  • skal ha fokus på tema, utfordringer eller problemstillinger som skolen bør løfte opp og arbeide med på et overordnet nivå
  • mottar veiledning av PP-tjenesten etter behov

Skolens ledelse:

  • skal legge til rette for arbeidet i skolen i samsvar med prinsippene i lp-modellen
  • skal sørge for at nødvendige vedtak fattes og iverksettes i skolen
  • skal normalt ikke være deltaker i lærergruppene ved skolene

Kommunens LP-koordinator:

  • skal legge til rette for regionale og lokale kurs samt ulike møter
  • skal ha hovedansvar for samarbeid med Læringsmiljøsenteret

Læringsmiljøsenteret:

  • har faglige ansvaret i arbeidet med lp-modellen
  • har ansvar for gjennomføring av opplæring i LP-modellen; for PP-tjeneste, lærergruppeledere og fagdager for lærere/skoleledere
  • veileder PP-tjenesten i den enkelte kommune 2 ganger pr. semester
  • oppretter og administrere et konferanserom for PP-veiledere i LP-modellen

Kommuner som arbeider med LP-modellen kan benytte seg av:

  • oppfølging og en egen skolering av PP-rådgivere (3 moduler)
  • skolering og oppfølging av lederne av lærergruppene
  • faste fagdager for alle ansatte ved LP-skolene
  • deltakelse i nettverk
  • materiell til alle ansatte ved LP-skolene. Hefter med innføring i teorigrunnlag og anvendelse av analysemodellen, artikkeltjeneste
  • læring gjennom konferanser og LP-modellens websider
  • evaluerings- og kartleggingsinstrumenter
  • Rådgivere ved Læringsmiljøsenteret støtter arbeidet gjennom hele prosessen, med oppfølging lokalt i hver enkelt kommune, og de er et bindeledd i kontakten med høgskole- og universitetsmiljøene
     

Tekst:  Torunn Tinnesand og Sandra Val Flaatten

UiS logo