MENY

Bedre språkutvikling med gode relasjoner i barnehagen

Gode relasjoner mellom barn og pedagog kan bidra til bedre språkutvikling blant minoritetsspråklige barn.

Tidligere forskning har vist at et dårlig norsk ordforråd det siste halve året før skolestart kan føre til utfordringer i minoritetsspråklige førskolebarns senere skriftspråk- og leseutvikling.

En studie utført ved Læringsmiljøsenteret viser at minoritetsspråklige førskolebarn har et dårligere ordforråd enn majoritetsspråklige førskolebarn.

- Dette resultatet var ikke overraskende med tanke på tidligere forskning. Men resultatene viser i tillegg at en god og nær relasjon mellom pedagog og barn henger sammen med barns vokabular, og da spesielt de minoritetsspråkliges, sier professor Hildegunn Fandrem.

Del av Skoleklar
Studien er en mindre delstudie av forskningsprosjektet Skoleklar, og sammen med spesialpedagog Lene Vestad har Fandrem sett nærmere på eventuelle forskjeller mellom majoritets- og minoritetsspråklige førskolebarns selvregulering, vokabular og relasjon til pedagog.

- Vi ønsket mer kunnskap om eventuelle ulikheter mellom disse to gruppene når det gjelder forutsetninger for læring, slik at man på en bedre måte kan legge til rette for læring for alle barn ut fra deres forutsetninger, sier Fandrem.

Utvalget bestod av 243 førskolebarn fra to kommuner i Rogaland hvor 31 av disse var minoritetsspråklige. Det vil si barn som har en eller to foreldre som er utenlandsk, eller selv er av utenlandsk opprinnelse, og med et annet morsmål enn norsk.

Data ble samlet inn ved at barnas selvregulering og vokabular ble testet ved hjelp av nettbrett, og ved at pedagogene besvarte spørreskjema om deres relasjon til barna.

Forskjeller i barnas vokabular
Det at minoritetsspråklige har et dårligere ordforråd enn majoritetsspråklige førskolebarn det siste halve året før skolestart gjør at deres forutsetninger for læring er lavere.

- Når vi vet at minoritetsspråklige førskolebarn har et dårlige ordforråd og at dette kan føre til konsekvenser for gruppens læring i både nåtid og for fremtidig akademisk mestring, er det viktig å finne ut hva man kan gjøre for å forbedre deres læringsforutsetninger, sier Fandrem.

Viktig med gode relasjoner
Som tidligere nevnt viste resultatene fra studien en signifikant sterkere sammenheng mellom vokabular og relasjon til pedagog hos de minoritetsspråklige enn hos de majoritetsspråklige.

- Dette funnet var noe mer overraskende, og veldig interessant fordi det gir viktige implikasjoner for praksisfeltet, sier Fandrem.

På grunn av at dette er en tverrsnittsstudie vet ikke forskerne om det er en god relasjon til pedagogen som er viktig for språket eller om det er det at de minoritetsspråklige er gode i norsk som gjør at pedagogen opplever en god relasjon til disse barna.

- Selv om det siste også kan være tilfelle, så vet vi fra teorien at voksnes evne både til å kommunisere med barnet og å være emosjonelt tilgjengelig kan spille en sentral rolle for barns evne til å utvikle et godt ordforråd, noe som har betydning for deres videre læring, forteller Fandrem.

Forskeren mener de minoritetsspråklige kan ha større vanskeligheter med å danne relasjoner til de jevnaldrende, og at relasjonen til pedagogen på den måten blir desto viktigere og av større betydning for utviklingen av et godt vokabular på deres andrespråk.

- En kvalitativt god relasjon gjør at pedagogen lettere får innsikt i barnets utfordringer og lettere vil kunne møte barns psykososiale og språklige behov, sier Fandrem.

Pedagogen kan bidra
Fandrem framhever at resultatene sier noe om hva som er spesielt viktig i arbeidet med å utvikle minoritetsspråklige førskolebarns ordforråd.

- Viktigst er muligens den emosjonelle tilgjengeligheten pedagogen utviser i samspillet med disse barna, da dette kan fange opp barnets individuelle forutsetninger for læring.

- Videre kan det være snakk om ikke bare strukturert og målrettet stimulering av vokabular på andrespråket, men om å være bevisst muligheten for utvikling av ordforråd i lek og ustrukturerte læringssituasjoner, sier forskeren.

For eksempel vil det være viktig å snakke med barnet om hva man gjør mens man utfører ulike aktiviteter, dette kan blant annet handle om at man snakker om og benevner klærne man tar på seg samtidig som man gjør seg klar for å gå ut for å leke.

- Det handler altså ikke om nye metodiske redskap, men om pedagogens evne til å skape læring ut fra meningsskapende situasjoner for hvert enkelt barn. Det å respondere verbalt på barnas initiativ er helt sentralt, påpeker Fandrem.

Sett tidlig fokus på språk
Dårlige språkferdigheter kan ha negativ effekt både på generell læring og sosial deltakelse.

- Det er derfor viktig å sette fokus på språkferdigheter blant minoritetsspråklige allerede i barnehagen slik at de, når de begynner på skolen, kan stille like sterkt som de majoritetsspråklige når det gjelder forutsetninger for læring og sosial deltakelse, framhever Fandrem.

Fandrem understreker at det er behov for mer forskning på området, og da spesielt undersøkelser i større utvalg og over lengre tidsrom når det gjelder hvordan relasjonen til pedagogen kan ha betydning for utvikling av vokabular hos minoritetsspråklige førskolebarn.

Tekst: Alexandra Halsan

Referanse:
Vestad, L. & Fandrem, H. (2015). Selvregulering, språk og relasjon til pedagogen hos minoritetsspråklige og majoritetsspråklige førskolebarn. Spesialpedagogikk, 1,  2015. s 45-56.

UiS logo
Professor Hildegunn Fandrem

Professor Hildegunn Fandrem mener det er viktig å sette fokus på språkferdigheter blant minoritetsspråklige allerede i barnehagen.