MENY

Eliteklasser demotiverer flinke elever

Nyere forskning tyder på at eliteklasser kan ha en negativ innflytelse på flinke elevers tro på egne ferdigheter og lyst til å velge en utdanning innenfor områder de er særlig flinke.

elever i et klasserom som rekker opp hånden for lærer Argumentet for å opprette eliteklassser, klasser for elevene med de beste læreforutsetningene, er å gi de mest skoleflinke elevene en undervisning som utnytter deres gode evner på en best mulig måte.

Argumentet for å opprette eliteklassser, klasser for elevene med de beste læreforutsetningene, er å gi de mest skoleflinke elevene en undervisning som utnytter deres gode evner på en best mulig måte. Dette vil være til gagn for dem selv og for et samfunn som blir mer og mer avhengige av å utvikle menneskelige ressurser i form av høy kompetanse.

Anspore til innsats og ambisjoner

Forskning gir noe støtte for at eliteklasser kan bedre elevers skolefaglige resultater. Hattie (2009) har beregnet effekten til å være positiv, men svak. En kunne også tenke seg at det å gå i klasse med andre flinke elever ville stimulere elevenes motivasjon. Å få anledning til å arbeide sammen med eller konkurrere med elever på tilsvarende eller høyere nivå burde kunne anspore både til innsats og til høyere ambisjoner om å ta videre utdanning og satse på en karriere innenfor fagområder der en har vist særlige evner.

Big fish in little pond

Den anerkjente motivasjonsforskeren Herbert Marsh mener imidlertid at det er en annen og sterkere effekt som trekker i negativ retning. Han har framsatt en teori om denne effekten, som kalles Big fish in little pond-effekten (pdf). Denne effekten innebærer enkelt fortalt, at med hensyn til motivasjon, er det bedre å være den flinkeste eleven (big fish) i en klasse med middels flinke elever (small pond) enn å være en middels flink (small fish) elev i en klasse med høyt-presterende elever (large pond).

Negativ effekt på motivasjon

Nagengast og Marsh (2012) har gjennomført en studie blant nesten 400 000 elever fra 58 land for å teste antakelsen om at det å gå i klasse med andre høyt-presterende elever kan ha en negativ effekt på flinke elevers motivasjon. Studien var knyttet til realfag og elevene var 15 år gamle. Den hadde til hensikt å undersøke hvordan elevenes oppfatning av eget kompetansenivå (akademisk selvbilde), samt deres motivasjon for videre utdanning og yrkeskarriere innenfor realfag påvirkes av å gå i klasse med høyt presterende medelever. 

Mindre tiltro til egne evner

Resultatene viser at flinke elever som går i klasse med andre høytpresterende elever har mindre tiltro til egne evner og er mindre motivert for en videre karriere innenfor realfag enn elever med tilsvarende prestasjonsnivå, men som har medelever med varierende prestasjonsnivå. Studien støtter antakelsen om at med hensyn til motivasjon er det bedre å være blant de flinkeste i en vanlig klasse enn å være middels flink i en eliteklasse.

Resultatene tyder på at flinke elever kan bli demotivert av å gå i eliteklasser, sannsynligvis fordi de i større grad erfarer nederlagsopplevelser i slike klasser. Etablering av eliteklasser for å styrke elevers kompetanse og stimulere deres motivasjon synes å være et risikofylt foretakende, som innebærer en fare for at elever med talent for eksempel realfag ikke realiserer dette talentet.

En løsning for flinke elever

Dersom det ikke er mulig å oppnå godt nok tilpasset undervisning i sammenholdt klasse, kan det for særlig evnerike elever være en bedre løsning å bli undervist sammen med elever på høyere klassetrinn i enkelte fag (skolefaglig akselerasjon). Forskning tyder på at dette gir en mer betydelig læringsgevinst (Kulik, 2004). Det kan også tenkes at eventuelle negative motivasjonelle effekter av ikke lenger å ha så gode prestasjoner sammenlignet med de andre i klassen blir mindre når sammenligningen skjer med eldre elever, som en forventer er kommet lengre i den skolefaglige utviklingen (Hoogeveen, van Hell, & Verhoeven, 2009).

 

Relaterte artikler om eliteklasser

 

Referanser 

Nagengast, B., & Marsh, H. W. (2012). Big fish in little ponds aspire more: Mediation and cross-cultural generalizability of school-average ability effects on self-concept and career aspirations in science. Journal of Educational Psychology, 104(4), 1033.

Hattie, J. (2009). Visible learning. A synthesis of over 800 meta-analyses relating to achievement. London, United Kingdom: Routledge.

Kulik, J. A. (2004). Meta-analytic studies of acceleration. A nation deceived: How schools hold back America’s brightest students, 2, 13–22.

Hoogeveen, L., van Hell, J. G., & Verhoeven, L. (2009). Self-concept and social status of accelerated and nonaccelerated students in the first 2 years of secondary school in the Netherlands. Gifted Child Quarterly, 53(1), 50–67.