MENY

Lærerkontroll eller elevmedvirkning?

Forskning: Er det sterk struktur eller det å gi elevene autonomi som fremmer motivasjon og lærelyst?

Elev og lærer som ser i en bok En klar prioritering av tydelig ledelse og det å skape gode relasjoner til elevene, synes å ha gitt resultater i form av god trivsel og større grad av arbeidsro i norsk skole.

Gjennom mange år har det vært mye oppmerksomhet på viktigheten av god klasseledelse i norsk skole. Særlig to dimensjoner ved god klasseledelse har vært fremhevd. Disse dimensjonene dreier seg om lærerens evne til å skape gode relasjoner til elevene og tydelig ledelse gjennom det å etablere gode rutiner og regler, samt håndheve reglene på effektiv måte.

En klar prioritering av tydelig ledelse og det å skape gode relasjoner til elevene, synes å ha gitt resultater i form av god trivsel og større grad av arbeidsro i norsk skole.

Regulere og overvåke

Å legge til rette for elevers medvirkning har ikke hatt like stor oppmerksomhet. Resultater fra en norsk undersøkelse viser at elever både på mellom- og ungdomstrinnet svarer mer positivt om lærernes evne til å regulere og overvåke deres atferd enn om den grad av medvirkning som gis i forhold til arbeidet med læringsoppgavene.

Medfødt behov for selvbestemmelse

Betydningen av medvirkning og autonomi for motivasjon er særlig blitt vektlagt av selvbestemmelsesteori. Teorien hevder at mennesker har et medfødt behov for selvbestemmelse, autonomi eller det å oppleve å være aktører i eget liv.

Dette innebærer at vi har et behov for å kunne handle i tråd med egne ønsker og interesser, og at vi handler med størst energi og lyst når oppgaver oppleves å være i tråd med disse.

Struktur eller autonomistøtte

Forskerne Hyungshim Jang, Johnmarshall Reeve og Edward Deci har med utgangspunkt i selvbestemmelsesteori studert om det er struktur eller autonomistøtte som best fremmer elevers motivasjon (pdf).

Autonomistøtte ble definert til å inkludere det å:

  1. Lytte nøye til elevers synspunkter.
  2. Gi elevene mulighet for å gjøre valg.
  3. Legge til rette for at elever tar egne initiativ i forbindelse med læringsarbeidet.
  4. Legge vekt på å få fram den relevansen lærestoffet har for elevene.

God struktur ble definert som:

  1. Tilstedeværelse av klare mål.
  2. Effektiv organisering.
  3. Klare konstruktive tilbakemeldinger.

Graden av autonomistøtte og struktur i undervisningssituasjonen ble vurdert både ved hjelp av observasjon og elevrapportering ved hjelp av spørreskjema. Studien ble gjennomført i ni videregående skoler i midtvesten i USA og 133 lærere og deres 2523 elever deltok.

Ingen motsetning

Resultatene viste at det ikke var noen motsetning mellom et godt strukturert læringsmiljø og autonomistøtte. Det var en klar tendens i retning av lærere som hadde god struktur i undervisningen også ga god autonomistøtte. Å gi rimelig grad av autonomi eller selvbestemmelse til alle elever krever tydelig ledelse fra læreren sin side. Stor grad av frihet uten klar ledelse fører lett til at sterke elever tar styringen i klassen, og noen ganger skjer dette på en uheldig måte og på bekostning av medelevers autonomi.

Funnene i studiene støtter et slikt syn, og tyder på at god struktur er en forutsetning for å kunne legge til rette for elevers medvirkning og rimelig grad av selvbestemmelse.

Hvilket svar gir så denne studien på spørsmålet om det er tydelig struktur eller autonomistøtte som stimulerer elevenes motivasjon?

Like stor betydning

Funnene tyder på at både tydelig struktur og autonomistøtte er viktig for elevenes motivasjon, og at disse to aspektene av læringsmiljøet har omtrent like stor betydning for elevenes motivasjon. Funnene underbygger viktigheten av at også lærere i videregående skole er tydelige ledere i klasserommet og legger vekt på å hjelpe elevene til å strukturere læringsaktivitetene. Samtidig understreker studien at styringen av elevenes læringsaktiviteter ikke må bli for sterk.

Motivasjon stimuleres best når god struktur utnyttes til å ta i bruk elevenes initiativ og interesser, samt gi dem anledning til å gjøre valg i forhold til hvordan læringsoppgavene gjennomføres. Å støtte elevenes autonomi er trolig særlig viktig i videregående skole og på ungdomstrinnet, selv om en må være oppmerksom at også elever i denne aldersgruppen vil ha problemer med å håndtere for mange valgmuligheter og for stor grad av selvbestemmelse.

 

Tekst: professor Edvin Bru

 

Litteratur

Jang, H., Reeve, J. & Deci, E. L. (2010). Engaging students in learning activities: It is not autonomy support or structure but autonomy support and structure. Journal of Educational Psychology, 102(3), 588.

Bru, E., Stornes, T., Munthe, E. & Thuen, E. (2010). Students' perceptions of teacher support across the transition from primary to secondary school. Scandinavian Journal of Educational Research, 54(6), 519–533.