MENY

Særlig urolige elever ødelegger ikke for sine medelever

Forskning: Et forskningsprosjekt, gjort av Læringsmiljøsenteret, undersøkte om særlig urolige elever har negativ innvirkning på medelevers skoleprestasjoner. Resultatene viser at dette ikke er tilfelle.

Oversikt over en skoleklasse, sett fra bakerst i klasserommet. Forskning viser at å samle atferdsvanskelige elever i én gruppe eller klasse øker risikoen for negative sosial utvikling for disse elevene.

– Funnene kan tyde på at dårlige resultater på kunnskapstester ikke skyldes urolige elever i klassen, selv om de ofte blir gjort til syndebukker, sier professor Edvin Bru ved Læringsmiljøsenteret.

Han mener at grad av inkludering i den norske skolen ikke ser ut til å virke negativt på medelevers skoleprestasjoner.

– Det å segregere elever med atferdsproblemer i egne klasser eller skoler kan føre til en negativ sosial utvikling, som i verste fall kan utvikles til kriminalitet, påpeker Bru.

Ønsker mer arbeidsro

Undersøkelsen viser at mange norske elever blir plaget av uro og ønsker mer arbeidsro på skolen. Mer enn halvparten av elevene ønsker mer arbeidsro og mener de ville lært mer hvis dette var tilfellet.

Det er en vanlig oppfatning at inklusjon av særlig urolig elever bidrar til uro og redusert læring blant norske elever. Undersøkelsen tar opp denne problemstillingen.

PISA-undersøkelsene indikerer at det er mye uro og disiplinproblemer i norske skoler og at skoler som gjorde det godt på fagprøvene hadde mindre problemer med uro.

Inkludering i vanlige klasser

I Norge har vi hatt som målsetting å inkludere flest mulig elever i vanlige klasser i sin skole i nærmiljøet. Dette gjelder også for elever med atferdsvansker, selv om vi i de senere år har sett en økt tendens til å opprette særskilte tilbud for disse elevene.

Forskning viser at å samle atferdsvanskelige elever i én gruppe eller klasse øker risikoen for negative sosial utvikling for disse elevene. Trolig skyldes dette at gruppen av atferdsvanskelige elever kan danne et sosialt miljø som stimulerer antisosial atferd.

Inklusjon av atferdsvanskelige elever i vanlige klasser er derfor trolig viktig tiltak for å fremme prososial utvikling blant atferdsvanskelige elever. Det er imidlertid krevende for lærere å forholde seg til elever med atferdsvansker, og det er en bekymring for at slike elever har en negativ innvirkning på de faglige resultatene til sine medelever. Underlig nok har det vært lite eller ingen forskning om den sistnevnte problemstillingen.

Klasser med urolige elever undersøkt

På denne bakgrunn har Læringsmiljøsentert, med professor Edvin Bru som ansvarlig, gjennomført et forskningsprosjekt for å undersøke om særlig urolige elever har en negativ innvirkning på medelevenes skoleprestasjoner.

Undersøkelsen har to delstudier. Den første studien inkluderte 2332 elever fra 105 ungdomsskoleklasser. Datasamlingen ble gjennomført i 2003 og elevenes egenrapportering av atferd, opplevd arbeidsro og karakterer utgjorde datagrunnlaget. Den andre studien ble gjennomført i et mindre utvalg med 496 elever fra 21 ungdomsskoleklasser. Her ble datasamlingen gjennomført i 2005 og 2006. Denne andre studien gjorde det mulig å bruke lærerens vurdering til å identifisere særlig urolige elever. Den ga også tilgang til lærerrapporterte karakter og resultater på fagprøver i norsk og matematikk (tilsvarende de nasjonale prøvene). I denne studien var det også mulig å kontrollere for elevenes tidligere skolefaglige prestasjoner.

I samsvar med PISA-undersøkelsen viser undersøkelsen at mange norske elever plages av uro og ønsker mer arbeidsro på skolen. Mer enn halvparten av elevene ønsker mer arbeidsro og mener de ville lært mer hvis dette var tilfellet. Resultatene viste også en statistisk signifkant tendens til at klasser som rapporterte om lite arbeidsro hadde svakere karaktergjennomsnitt.

Påvirker ikke medelevers prestasjoner

I den første studien indikerte elevenes svar at 38 prosent av klassene hadde én elev som i særlig grad forstyrret undervisningen, 36 prosent hadde to eller flere slike elever, mens 26 prosent av klassene hadde ingen slike elever. En sammenligning av karaktergjennomsnittene i disse gruppene av klasser viste imidlertid ingen statistisk signifkante forskjeller.

I den andre studien indikerte lærerens svar at 24 prosent av klassene hadde én særlig urolig elev, 43 prosent hadde to eller flere slike elever, mens 33 prosent av klassene hadde ingen slike elever. Heller ikke er i denne studien viste analysene signifikante forskjeller i skoleprestasjoner mellom klasser med og uten særlig urolige elever.

Resultatene tyder altså på at den grad av inklusjon av atferdsvanskelige elever vi har i norsk skole ikke har negative konsekvenser for medelevenes skoleprestasjoner. Dette resultatet må ses på bakgrunn av at en i norsk skole, sammenliknet med andre land, har relativt gode muligheter til å gi ekstra støtte til klasser med atferdsvanskelige elever – for eksempel i form av ressurser til å dele klassen i enkelte timer.

Resultatene fra denne undersøkelsen er entydige, men det trengs flere lignende studier før endelige konklusjoner kan trekkes. Det hadde vært en fordel om fremtidige studier inkluderte observasjon som metode for å identifisere særlig urolige lever. Det trengs også mer forskning om den belastning arbeidet med atferdsvanskelige elever påfører lærerne.

 

Undersøkelsen er publisert i tidsskriftet Social Psychology of Education.