MENY

– Alle som jobber med barn og unge har et ansvar for deres psykiske helse

– Barn og unges psykiske helse er alles ansvar, mener professor Paul Stallard fra University of Bath.

En lærer som snakker sammen med klassen sin. Lærere er i en unik posisjon til å følge barnets utvikling og psykiske helse, og kan dermed oppdage om noen barn har det vanskelig i hverdagen.

Paul Stallard er professor i psykologi ved University of Bath, hvor han leder forskningsgruppen Child & Adolescent Mental Health Research Group, og professor II ved Læringsmiljøsenteret.

Stallard er utdannet klinisk psykolog, og har jobbet med psykisk helse hos barn og unge i over 30 år. Han har blant annet jobbet mye med og utviklet store skolebaserte tiltak for å fremme sosial og emosjonell kompetanse blant barn og unge. 

Mange unge sliter med psykiske helseproblemer

Psykiske helseplager er vanlig hos barn og unge. Opptil 18 prosent vil oppleve angst eller depresjon før de blir 18 år (Costelleo m. fl. 2003; Ford, Goodman and Meltzer 2003; Essau, Conradt & Petermann, 2000). 75 prosent av disse vil mest sannsynlig også har psykiske lidelser når de er i midten av 20-årene (Kim-Cohen m. fl. 2003).

Tall fra Folkehelseinstituttet viser en økning på 50 prosent av egenrapporterte psykiske helseplager fra 1998 til 2012 i alderen 16–24 år. For veldig mange er plagene så sterke at de ikke klarer å fullføre utdanningen, eller trenger mer tid enn andre på å fullføre den. Dette skaper utfordringer ikke bare for den som er plaget, men også for samfunnet.

Dessverre er det største problemet i dag at de fleste unge som har psykiske problemer ikke blir oppdaget, og blir derfor ikke behandlet.

Hvordan kan skolen legge til rette for arbeid med psykisk helse?

Lærere er i en unik posisjon til å kunne bidra i arbeidet med psykisk helse da de er tett på elevene over lengre perioder.

– Alle som jobber med barn og unge har et ansvar for å fremme god psykiske helse. Det er ikke noe kun helsesektoren skal drive med, sier professor Paul Stallard. Det er noe vi må snakke åpent om og normalisere. En må vise at dette er vanlig og akseptert; alle har perioder i livet hvor ting kan være vanskelig.

Stallard mener at de som jobber med barn og unge bør kunne identifisere psykiske helseplager hos unge, og vite hvordan en skal snakke med og følge opp en elev som sliter: 

– Å bygge opp kompetansen om psykisk helse hos lærere er viktig. En lærer skal ikke bare lære bort et fag, men også vise interesse for og bry seg om elevene sine. Å vise omsorg og respekt kan virke motiverende for elevene, og bare det å føle seg sett og hørt kan hjelpe i noen tilfeller, sier han.

En fersk doktorgradsavhandling av Stine Margrethe Ekornes ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo, viser at lærere faktisk ønsker mer kunnskap om psykisk helse. Lærerne etterlyser skolering i psykisk helse både i utdanningen og på jobben. Flere er usikre på hva de konkret kan si og er bekymret for at en feil tilnærming kan gjøre situasjonen for eleven verre.

Studien til Ekornes peker på tre sentrale kompetanseaspekter for lærerne:

  • Å fremme trivsel i og gjennom det daglige undervisningsarbeidet.
  • Å identifisere vansker på et tidlig tidspunkt og henvise eleven videre til hjelpetjenesten om nødvendig.
  • Å hjelpe eleven til å komme tilbake til klassen og fungere godt sosialt og faglig etter sykdomsperioder.

Gode elevrelasjoner og god klasseledelse er viktig, også for læreren

En viktig del av lærerens jobb er å skape gode relasjoner til elevene og et godt klassemiljø. En god elev-lærer-relasjon kan ha stor betydning for elevens psykiske helse. Det å ha et godt forhold til læreren og å få gode individuelle tilbakemeldinger kan føre til bedre psykisk helse hos elevene, et godt læringsmiljø i klassen og bedre skoleresultater.

– Den beste måten å få gode skoleresultater på er å ha gode relasjoner til elevene, sier professor Paul Stallard.

God klasseledelse er også viktig, ikke bare for læringsmiljøet men også for lærerens stressnivå.

– En avslappet, trygg og glad lærer, gir fornøyde elever og godt læringsmiljø. Og et godt læringsmiljø betyr mindre stress for læreren, sier Stallard.

Dessverre har mange lærere lite tid til å opprette og vedlikeholde gode elevrelasjoner, og noen mangler også kompetanse i relasjonsbygging. Skolelederforbundet spurte nylig 112 rektorer om hvordan de vurderer kompetansen til nyutdannede lærere. Undersøkelsen viser at nyutdannede lærerne kan fagene godt, men får dårligere score på arbeid med sosial kompetanse og relasjonsbygging, spesialundervisning, skolejuss og samarbeid mellom skole og hjem.

Psykisk helse inn i skolen?

Da stortingsmeldingen Fag – fordypning – forståelse – en fornyelse av Kunnskapsløftet kom i april var folkehelse og livsmestring tatt med som et av tre fagovergripende tema.

– Skolen må bidra til å ruste elevene til et samfunn hvor mange unge opplever forskjellige typer press, sa kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen da stortingsmeldingen ble lagt fram.

Hvordan dette løses i praksis gjenstår å se. Meldingen er nå til behandling i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget. Men Paul Stallard er positiv til tankegangen om å gi psykisk helse en større plass i skolen:

– Dette er noe som også kunne vært et fag i skolen. Ikke bare for elever, men også på lærerskolen for å bygge opp kompetansen til lærerne. Forebyggende arbeid og mer åpenhet er en god måte å fremme god psykisk helse hos barn og unge på.

 

Les også

Professor Paul Stallard fra University of Bath.

Professor Paul Stallard var nylig på besøk hos Læringsmiljøsenteret og snakket om sine erfaringer med å fremme psykisk helse hos narn og unge.