MENY

Er det lov å være flink?

– Den norske skolen må forstå at evnerike barn er en ressurs. De er ingen elite, men en gruppe som kan få problemer dersom de ikke får støtte til å utnytte sitt potensial, mener forsker Ella Cosmovici Idsøe ved Læringsmiljøsenteret.

Barna som i forskningen kalles evnerike barn, er eksepsjonelt sterke i fag som matematikk, kjemi, historie og språk, men de er mer enn bare skoleflinke.

– Evnerike barn er på et annet intellektuelt nivå enn de andre i klassen og ser verden med andre briller. De har en abstrakt forståelse av verden som gjør dem sårbare og de tar innover seg ting som jevnaldrende ikke forstår. Disse elevene har høyt utviklede evner til å tenke selvstendig, noe som blant annet kommer til uttrykk gjennom humoren deres og diktskriving. Klassekameratene merker fort at disse er annerledes. De er sårbare og mange føler seg misforstått av de andre. Når disse barna blir klar over at de er annerledes, trenger de en forklaring på hvorfor de er som de er. Som psykolog har jeg forklart dem at de er som en datamaskin med en annen programvare enn sine jevnaldrende elever, forklarerElla Cosmovici Idsøe ved Læringsmiljøsenteret.

Sammen med professor Kjell Skogen ved Universitetet i Oslo er hun nå aktuell med boka Våre evnerike barn – en utfordring for skolen på Høyskoleforlaget. Her kommer de blant annet med konkrete råd til hvordan skolen kan håndtere evnerike elever. Boka inneholder skjemaer for hvordan læreren kan identifisere gruppen.

En til to i hver klasse

Evnerike barn kan også ha autismeforstyrrelser, store emosjonelle eller atferdsmessige problemer, fysiske funksjonshemminger eller spesifikke lærevansker.

– Alle lærere må være klar over at hver klasse har en til to elever med helt spesielle egenskaper. I motsetning til andre elever har virkelig begavede elever en tendens til å lære raskere, dypere og bredere, men lærerne ser ofte bare problemene og ikke ressursene, fortsetter hun.

Kan falle utenfor

Forskeren er kritisk til hvordan evnerike barn blir ivaretatt i dagens skole. Hun reagerer på at det ikke er akseptert å være eksepsjonelt flink.

– Mange sier: «De flinke klarer seg alltid.» Noen gjør det riktignok, men mange trenger emosjonell og faglig støtte fra læreren. Hvis barna ikke får den hjelpen de trenger, går de etter hvert lei og slutter å engasjere seg.

– Da er det fare for at de aldri får vist evnene sine. Uten tilpasset og utfordrende undervisning kan de i verste fall falle utenfor samfunnet, på linje med barn i andre enden av skalaen som mislykkes i skolen. Barn som i utgangspunktet er kreative, risikerer å bli klassens plageånd fordi de avdekker lærerens svakheter, advarer Cosmovici Idsøe.

– Hva må skolen gjøre for å endre hverdagen for disse barna?

– Første steg bør være å endre det grunnleggende synet på evnerike barn, sier hun og legger til at mentaliteten må forandres slik at det blir lov å være flink.

– Vi må godta at folk tenker forskjellig og at alle har ulike behov for intellektuell støtte. Det handler ikke om elitisme og det er dessuten en myte at foreldre presser barna sine slik at de havner i denne situasjonen, understreker hun.

Etterlyser mer bruk av tester

Cosmovici Idsøe etterlyser mer bruk av tester i norsk skole.

– I Norge er vi skeptiske til å teste skolebarn fordi vi frykter rangering og stigmatisering, men på denne måten kan vi finne løsninger som kan dekke behov hos barna,
mener hun.

Forskeren mener at begavede elever trenger et avansert pensum rettet mot deres behov. De trenger tid til å utvikle evner og dyptgående interesser, og de trenger å bli gruppert med like intellektuelle jevnaldrende for å utvikle vennerelasjoner med andre på samme utviklingsnivå.

I boka påpeker Cosmovici Idsøe og Skogen at de evnerike barna, i likhet med alle andre barn, har krav på et opplegg som er tilpasset deres evner, anlegg og forutsetninger, i henhold til opplæringsloven.

– Opplæring er faktisk en viktig menneskerettighet. Evnerike barn har som alle andre rett til et verdig liv hvor de kan utvikle seg i henhold til sitt potensial. De har rett til samme muligheter, men har andre behov, sier hun.

Cosmovici Idsøe viser til at andre europeiske land, samt USA, har lykkes med å gi et bedre tilbud til gruppen.

– Det handler om å definere hvem de evnerike er og utvikle tilbud. Danmark har egne klasser for evnerike barn, men forskning viser at dette ikke er den beste framgangsmåten.Det anbefales heller at de får tilpassede oppgaver i klasserommet, forteller hun.

Investering for framtida

Etter Cosmovici Idsøes syn er den norske skolen ikke først og fremst laget for de flinkeste og svakeste elevene. Kun de gjennomsnittlige får den oppfølgingen de trenger.

– Norske lærere trenger mer kompetanse i hvordan de møter evnerike barn. Lærerutdanningen bør fokusere på trekk og egenskaper ved evnerike barn, og også på metoder for å identifisere barna. I tillegg bør det fokuseres på individuell tilpasning. Et godt samarbeid mellom skolen og hjemmet er også viktig for å kartlegge hvilke områder skolen bør prioritere, mener hun.

– Den beste effekten oppnås hvis barnet stimuleres allerede i barnehagealderen ved at de får utfordringer. Hvis foreldrene bare har nok tålmodighet til å la barna løse oppgavene, kan det ha positiv effekt senere, er hennes råd.

Oppfordringen er klar:

– Norge må investere i de evnerike barna. Vi trenger idérike folk på arbeidsmarkedet når oljen en dag tar slutt. Vi risikerer «å miste» de som ikke klarer seg selv, sier hun.

UiS logo