MENY

Godt klassemiljø hindrer skolevegring

Forskning: En trygg og inkluderende skole er avgjørende for å hindre at elever blir skolevegrere.

Jente med hendene på haken Når fravær skyldes at barnet har et emosjonelt ubehag med å gå på skolen, kaller vi det skolevegring

Elever som er lenge borte fra skolen risikerer negativ utvikling, både emosjonelt, sosialt og faglig. Tidligere forskning om skolevegring har konsentrert seg om enkeltpersonen og faktorer i vegrerens familie.

Trude Havik ved Læringsmiljøsenteret undersøker i sin doktorgrad hvordan forhold ved skolen påvirker skolevegring. 

– Målet med studien er å få mer kunnskap om hva skolefaktorer betyr for skolevegring, og å få et mer helhetlig bilde for å forstå skolevegring, sier hun.

Fire årsaker til fravær

5465 elever i 6. til 10. klasse er med i undersøkelsen, og i tillegg er 17 foreldre intervjuet om skolevegring. I utvalget oppgir 6.2 prosent av elevene skulk eller skolevegring som årsak til fravær «ganske ofte». Havik minner om at det er viktig å skille mellom skulk og skolevegring.

– Når fravær skyldes at barnet har et emosjonelt ubehag med å gå på skolen, kaller vi det skolevegring. Det er elever som vil gå på skolen, men som ikke klarer det. Skulk handler om elever som mangler motivasjon for skolen, har negative holdninger til skole eller at de vil søke aktiviteter som appellerer mer utenfor skolen. Skolevegrere er helst hjemme, gjerne i senga si, mens foreldrene ofte ikke vet hvor skulkere er, sier hun.

Sosiale aspekter ved skolen kan være avgjørende

Skolefravær er både et individuelt og et sosialt problem. Haviks forskning viser at sosiale aspekter ved skolen kan være avgjørende for om elever utvikler skolevegring. Skolens arbeid for et trygt og inkluderende skole- og klassemiljø uten mobbing, er viktig for å forebygge skolevegring. Derfor er det viktig å kartlegge hvordan forhold i skolen medvirker til skolevegring.

– Relasjoner til medelever ser ut til å ha størst betydning for skolevegring, i tillegg tyder resultatene på at lærerens klasseledelse påvirker relasjonene mellom elevene og dermed skolevegring indirekte. Å bli mobbet henger tydelig sammen med fraværsgrunner relatert til skolevegring blant elever på barneskoletrinnet, og mer moderat på ungdomsskoletrinnet, sier hun.

God lærerstøtte er forebyggende

Haviks forskning viser videre at lærerne kan gjøre mye for å forebygge skolevegring. Foreldrene mener god lærerstøtte, større grad av forutsigbarhet, et mobbefritt skolemiljø og tilpasset undervisning er forebyggende.

– Flere av foreldrene vektla også betydningen av mer kunnskap blant lærere og andre, i tillegg til mer koordinerte tiltak, forklarer Havik.

Forskningsartikler om skolevegring

Avhandlingen til Trude Havik består av følgende tre artikler:

  • Havik, T., Bru, E. & Ertesvåg, S.K. (2014: online) Assessing reasons for school non-attendance. Scandinavian Journal of Educational Research,  

  • Havik, T., Bru, E. & Ertesvåg, S.K. (2015: online) School factors associated with school refusal- and truancy-related reasons for school non-attendance. Social Psychology of Education
  • Havik, T., Bru, E. & Ertesvåg, S.K. (2013: online. 2014: Volume 19, Issue 2) Parental perspectives of the role of school factors in school refusal. Emotional and Behavioural Difficulties.

Professorene Edvin Bru og Sigrun K. Ertesvåg, begge fra Læringsmiljøsenteret, har veiledet Havik i doktorgradsarbeidet.

 

Les også

UiS logo