MENY

Halvparten av elevene kjeder seg på skolen

En ny studie viser at 50 prosent av elevene på videregående skole kjeder seg. – Jeg har funnet en måte å legge til rette for at elevene mine ikke skal kjede seg på skolen – og i verste fall slutte som konsekvens av kjedsomhet, sier lærer Nina Simonsen.

Bildet viser en gutt som ser på en stabel av bøker med en oppgitt mine. Forskningen viser at det er viktig å gi elevene eierskap til lærestoffet. Foto: iStock photo.

I dagens samfunn der underholdningen bare et par tastetrykk unna, kan det være vanskelig å finne konsentrasjonen man trenger for å kunne fokusere på fagstoff og det man skal lære på skolen. Og når man er vokst opp med at man når som helst kan dra frem en smarttelefon eller et annet digitalt hjelpemiddel for å slippe å kjede seg – så er det kanskje ikke så rart at noen elever synes skolen er kjedelig. Men hvordan unngå at elevene kjeder seg på skolen – og i verste fall dropper ut på grunn av kjedsomhet?

Kjeder seg mer enn før

Dette var en problematikk Nina Simonsen kjente seg igjen i som lærer på Stavanger offshore tekniske skole. Derfor valgte hun å skrive en masteroppgave om temaet i tilknytning til forskningsprosjektet «Se videre» ved Læringsmiljøsenteret, UiS, med professor Edvin Bru som veileder.

- Jeg tror at dagens skoleelever kjeder seg mer enn tidligere. Det er i hvert fall min oppfattelse gjennom flere år som lærer, sier Simonsen som underviser vg2-elever på skolen.

Hennes oppfatning blir støttet av tall fra forskningsprosjektet, som viser at 50 prosent av 1300 VGS-elever i Rogaland oppgir at de i større eller mindre grad kjeder seg på skolen. Andre studier viser enda høyere tall, og at det har økt de siste årene (Ungdata 2019). Dette er tall som ikke overrasker læreren.

- At tallet var såpass høyt, overrasket ikke meg i særlig grad. Jeg opplever at dagens skoleelever ikke har verdens beste tålmodighet, og jeg tror det er et signal om at det som skjer på skolen ikke oppleves som relevant nok i livene deres, sier hun.

- Hvordan hindre kjedsomhet?

Læreren ønsket å skrive en masteroppgave som kunne være relevant for alle som underviser på videregående skoler. Kjedsomhet var et tema hun oppfattet at flere var interessert i.

- Hvordan vi som lærere kan være med å hindre kjedsomhet og potensielt frafall i skolen, er noe som mange med meg engasjerer seg i, sier Simonsen.

De nye forskningsfunnene viser at relevans og videre medvirkning og emosjonell støtte er viktige parametere relatert til kjedsomhet. Det betyr at lærere generelt må bli bedre til å finne måter å la elevene medvirke i egen skolehverdag på. Hvis elevene blir oppfordret til å bruke elementer av det de er interessert i, eller får være med å utforme læringsoppdrag er det større sjans for at de opplever relevans og nytteverdi.

Mangler metoder

Simonsen tror at selv om lærere er opptatt av temaet, er det ikke alle som vet hvordan de skal gå frem. Og de mangler kanskje metoder for å gjøre fagstoffet relevant.

- Relevans er en viktig faktor for å hindre kjedsomhet blant elever. Som lærere må vi hele tiden tenke: «Hvordan kan jeg relatere dette til noe elevene er interessert i?». På vår skole, som er en yrkesfaglig videregående innen offshore, har vi den luksusen at vi enkelt kan finne konkrete og relevante eksempler, men for andre lærere som ikke har den luksusen, gjelder det å lete, sier hun.

Det er også viktig med bedriftsbesøk for å få tilgang til den nyeste kunnskapen, mener hun. Slik at lærerne hele tiden er oppdatert på hvordan det faktisk skjer ute i bedriftene. 

Hvordan opplever elevene lærerstøtte?

Forskningsprosjektet «Se videre» har gått videre i den retningen innenfor frafallsforskning som ser på betydningen av det psykososiale miljøet elevene møter på videregående skole.

Nylig publiserte stipendiat Maren Stabel Tvedt ved Læringsmiljøsenteret, UiS en vitenskapelig artikkel sammen med Edvin Bru og Thormod Idsøe, som handler om hvordan elever i første klasse på videregående skole opplever ulik støtte fra lærerne, og i hvilken grad dette har sammenheng med kjedsomhet og intensjoner om å slutte på skolen.

- Tidligere forskning har sett mer på betydningen av individfaktorer for frafall, det vil si familiebakgrunn, innvandrerbakgrunn og tidligere skolepresentasjoner, men vi vet mindre om de relasjonelle forholdene i videregående skole. Vi ønsket å se nærmere på om det var noen spesifikke aspekter ved opplevd lærerstøtte som er særlig framtredende, sier hun.

- Emosjonell støtte viktigst

Stabel Tvedt har tatt utgangspunkt i motivasjonsforskning, som går ut på at for å opprettholde en optimal motivasjon for læring, trenger vi en kontekst som gir oss opplevelse av kompetanse, autonomi og mellommenneskelig tilhørighet.

- Vi har undersøkt elevenes opplevelse av faglig støtte, grad av medbestemmelse i arbeid med skolefag og emosjonell støtte fra lærere. Resultatene tyder på at alle disse tre aspektene ved lærerstøtte gir utslag hos elevene i intensjoner om å slutte, men det er likevel emosjonell støtte som kommer frem som den sterkeste faktoren, sier hun.

Det betyr at dersom læreren klarer å gi nok emosjonell støtte til eleven, så er sjansen større for at det vekkes interesse, og man klarer å redusere opplevd kjedsomhet i skolearbeidet. Emosjonell støtte handler om lærerens formidling av at du verdsetter eleven som person, og at du tror på at eleven kan mestre og utvikle seg.

- Våre funn viser en sterk sammenheng mellom opplevelse av å kjede seg med skolearbeidet og intensjoner om å slutte, legger hun til. 

Hvordan forholder vi oss til kjedsomhet?

I analysene har forskerne kontrollert for karakterer fra ungdomsskolen, kjønn, innvandrerbakgrunn og om de går studieforberedende eller yrkesfag. Dette har vært viktig for å kunne vite at de sammenhengene vi finner ikke er drevet av disse faktorene, som er velkjente fra tidligere frafallsforskning, forklarer Stabel Tvedt.

Hun mener at funnene gir en grunn til å diskutere hvordan skolen forholder seg til dette med kjedsomhet.

- Det er lett å si at ungdommer må tåle å kjede seg mer, og innta en moraliserende holdning når vi snakker om kjedsomhet, men det er lite konstruktivt. Vi må ha ambisjoner om at gjennom måten lærerne møter ungdommene på, og med det lærestoffet vi har – skal elevene erfare noe som er relevant for deres samtid og framtid, sier hun.

- Relevans sentralt for å hindre kjedsomhet

Halvparten av de spurte elevene i «Se videre» oppgav at de i betydelig grad kjeder seg i møte med skolearbeidet. Forskning viser også at å oppleve stor grad av kjedsomhet over tid kan være svært ubehagelig. Det trigger et behov for å komme seg vekk, og ut av situasjonen.

- Det er sannsynligvis derfor vi ser en så sterk sammenheng mellom kjedsomhet og intensjoner om å slutte på skolen i denne studien, sier hun.

Stabel Tvedt forteller at forskningen viser at det er viktig å gi elevene eierskap til lærestoffet. Å bruke relasjonskompetansen til å bygge en tillitsbro til elevene, mener hun er viktig for å skape interesse og relevans. Ved inngangen til et nytt tema er mange lærere drevne i å fortelle elevene hva målet med arbeidet er, men kanskje bør man i enda større grad fokusere på hvorfor, når man introduserer et tema for elevene. Hvorfor er dette viktig å kunne noe om, i hvilke situasjoner i en framtidig yrkessituasjon kan dette være avgjørende?

- Å oppleve relevans – at vi ser en retning og nytteverdi med det vi gjør – er helt sentralt for å hindre opplevelse av kjedsomhet, sier hun.

Krever høy relasjonskompetanse

Stipendiaten mener at studien viser at det vil være for snevert å utelukkende satse på å heve kunnskapsnivået til elevene, og synes at man heller må tenke på hvordan vi tilrettelegger for den læringen vi ønsker, hvordan elevene har det sosialt, og i hvilken grad de opplever tilhørighet og mening med skolen.

- Det krever blant annet høy relasjonskompetanse blant lærere. Lærerkompetanse er utrolig sammensatt, - alle små interaksjoner mellom lærer og elev – både de som skjer når læreren leder hele klassen i en undervisningsøkt, og når læreren henvender seg direkte til en elev, er med på å generere elevens opplevelse av relasjonen til læreren og grad av støtte. Det skal vi ikke undervurdere, sier hun.

Studien viser ingen forskjell mellom kjønn når det kommer til behovet for emosjonell støtte fra lærerne. Nå skal forskerne følge elevene videre gjennom studieløpet, og vil på sikt også kunne få svar på betydningen av læringsmiljø i videregående skole knyttet opp mot reelt frafall over tid. De vil også se på om elevene som hadde intensjoner om å slutte, faktisk endte opp med å slutte.

Denne artikkelen er også publisert på forskning.no


Tekst: Maria Gilje Strand
Foto: iStock photo

 

Referanser:

Tvedt, M. S., Bru, E., & Idsoe, T. (2019). Perceived Teacher Support and Intentions to Quit Upper Secondary School: Direct, and Indirect Associations via Emotional Engagement and Boredom. Scandinavian Journal of Educational Research, 1-22. doi.org/10.1080/00313831.2019.1659401 
 

Simonsen. N, 2019: «Kjedsomhet – forekomst og sammenhenger i den videregående skole»