MENY

Lærer elever mer med flinkere lærere?

Forskere filmer 480 skoletimer for å lære mer om hvordan læreres kunnskap om klasseledelse kommer elevene til gode i klasserommet.

Klasserom med elever og lærer. Illustrasjonsfoto: I CIESL-prosjektet blir 120 lærere filmet i vanlige undervisningstimer. Forskerne er blant annet interessert i om det er sammenheng mellom lærernes klasseledelse og elevers læring.

Hensikten med å videreutvikle klasseledelse er at elevene skal lære mer. Forskningsprosjektet CIESL (Classroom Interaction for Enhanced Student Learning) undersøker hvordan lærere omsetter teoretisk kunnskap om klasseledelse til handling.

Forskerne ser også på om det er sammenheng mellom lærernes læring og elevenes læring.

Tre viktige områder

Klasseledelse handler om mer enn å holde ro og orden i klasserommet. Den kjente amerikanske skoleforskeren Robert Pianta peker på tre sentrale områder i klasserommet. Det første er klasseromorganisering, altså hvordan læreren bruker tiden og skaper et læringsmiljø med ro og orden.

Det andre er emosjonell støtte. Det vil si lærerens arbeid for å utvikle gode relasjoner til hver enkelt elev og mellom elevene i klassen. Det siste er læringsstøtte som handler om å bruke det eleven allerede kan for å utvikle ny kompleks kunnskap.

Bedømmer læreres klasseledelse

Mange lærere kan mye om klasseledelse. Utfordringen kan være å bruke kunnskapen i klasserommet hvor situasjonene ofte krever rask handling. I CIESL-prosjektet samarbeider forskere fra Universitetet i Stavanger og Høgskolen i Telemark med utenlandske forskere for undersøke hvordan lærere videreutvikler sin interaksjonen med elevene i klasserommet gjennom deltagelse i en intervensjon med klasseledelse.

En viktig del av datamaterialet er filmopptak av 120 ungdomsskolelærere. Hver lærer filmes fire ganger mens de har ordinær undervisning. Etterpå studerer forskerne videoopptakene, og lærerne blir vurdert etter et spesielt skåringssystem.

Forskerne er blant annet interessert i hvordan lærere som har vært med i den nasjonale satsingen Ungdomstrinn i utvikling utvikler sin egen klasseledelsespraksis. I studien benytter forskerne et kartleggingsinstrument som identifiserer sterke områder og eventuelle utviklingsområder i interaksjonene mellom læreren og elevene.

Kartleggingsinstrumentet, som er utviklet av Pianta og hans kollegaer, har et skjema dekker 12 sentrale områder i interaksjonen mellom læreren og elevene. Skjemaet er ett av de mest brukte for klasseromobservasjon internasjonalt.

Kombinerer forskningsmetoder

I tillegg til videoobservasjoner og analyser, samler forskningsprosjektet også inn data via gruppeintervju, lærerlogger og spørreskjema.

– Alt skal ses i sammenheng. Ved å kombinere flere forskningsmetoder belyser vi temaet fra flere kanter, og vi får et mer helhetlig bilde. Det gir en bred forståelse av lærere og deres klasseledelse, og det spennende og utfordrende å bruke mange forskningsmetoder, sier prosjektleder Sigrun K. Ertesvåg.

UiS logo