MENY

Differensierte klasserom – tilrettelagt klasseledelse for evnerike

Å lede og differensiere læringsaktiviteter betyr å legge til rette for mestring hos alle elever, inkludert de som har stort læringspotensial.

Jente i klasserom. Hvis evnerike elevene ikke får differensiert undervisning, risikerer de å utvikle atferdsproblemer og å miste interesse og motivasjon for læring.

Alle elever har rett til å møte entusiastiske lærere som hjelper dem så langt som mulig på veien mot læring.

Hvem er de evnerike?

Elever med stort læringspotensial har sterke behov og potensial innenfor akademiske fag som matematikk, lesing, skriving, språk, naturfag, teknologi, samfunnsvitenskap eller kreative og estetiske fag. Disse elevene kan transformere sitt potensial til talent kun dersom disse behovene blir identifisert og møtt i et rikt og responderende læringsmiljø.

Risiko ved manglende utfordringer

En god klasseleder må være i stand til å bygge positive relasjoner, bry seg om alle elever, vise interesse for den enkelte og hans eller hennes situasjon, være støttende og ha forventninger om utvikling (Hattie, 2009). I det norske systemet er dessverre differensieringsprinsippene i liten grad rettet mot elever med høyt læringspotensial (Cosmovici et al., 2009). Altfor ofte underviser læreren "de i midten", noe som kan være frustrerende for elever med stort læringspotensial.

Hvis disse elevene ikke får differensiert undervisning, risikerer de å utvikle atferdsproblemer og å miste interesse og motivasjon for læring. Videre kan det gå ut over elevens oppmerksomhet og kvalitet på skolearbeidet, fordi de underpresterer i møte lave forventninger. Opphoping av frustrasjon kan føre til sinne, forstyrrende oppførsel og at de viker unna eller nekter å gjøre arbeidsoppgavene.

Klasserom som er godt differensierte danner grunnlaget for effektivt klasseledelse. 

Hva er pedagogisk differensiering?

Stortingsmelding 22 (2010–2011) slår fast at pedagogisk differensiering kan bety at elevene får litt ulike oppgaver, at de får ferdigstille arbeid med litt ulike tidsfrister, eller at de får velge ulike innganger til læring ut fra egne interesser eller egen kunnskap om læringsstrategier.

Å mestre pedagogisk differensiering i klasserommet er en viktig kompetanse for den profesjonelle læreren. I utdanningssammenheng, handler differensiering om hvordan en lærer er fleksibel i møte med elevens behov. En lærer som differensierer, ser elevens behov for å uttrykke humor, jobbe i en gruppe, gå dypere i et bestemt emne eller få ekstraundervisning eller ekstra hjelp til å lese et avsnitt. I tillegg er læreren aktiv og positiv til disse behovene. Differensiering er å ivareta læringsbehovene til en enkelt elev eller en liten gruppe elever heller enn å undervise en samlet klases som om alle elevene er like.

Målet med et differensiert klasserom er maksimal elevutvikling og individuell suksess.

En effektiv klasseleder må kunne fremme differensiering via et støttende læringsmiljø, kontinuerlig vurdering, høy kvalitet på pedagogisk materiale, respektfulle oppgaver og fleksibel gruppering.

 

Les også

 

Referanser

Cosmovici, E. M., Idsøe, T., Bru, E. & Munthe, E. (2009). Perceptions of learning environment and on-task orientation among pupils with different achievement levels: A study conducted among Norwegian secondary-school students. Scandinavian Journal of Educational Research, 53(4), 379–396.

Hattie, J. (2009). Visible Learning; a synthesis of over 800 meta-analyses relating to achievement. London; Routledge.

Idsøe, E. M. C. (2014). Elever med akademisk talent i skolen. Cappelen Damm, Oslo.

Idsøe, E. M. C (2014). Tilpasset opplæring for elever med stort akademisk potensial. I: Bunting, M. (red). Tilpasset opplæring – forskning og praksis, (s. 165–178). Oslo: Cappelen Damm.

Stortingsmelding nr. 22 (2010–2011). Motivasjon – mestring – muligheter.  

Tomlinson, C. A. & Imbeau, M. (2010). Leading and Managing a Differentiated Classroom. Virginia, USA