MENY

Er opplæringen tilpasset eleven eller skolen?

Et sentralt spørsmål er hvilke behov smågruppebaserte opplæringstilbud kan sies å dekke. Formelt er det selvsagt elevenes behov for tilpasset opplæring som er utgangspunkt for etablering og organisering av smågruppebaserte opplæringstiltak. Det er også åpenbart at skolen selv kan sies å ha bestemte behov når det gjelder hvilket opplæringstilbud som blir gitt denne elevgruppen.

Tomt klasserom. Foto: iStock Dersom man vurderer å etablere et smågruppetiltak er det spørsmål om skolen i tilstrekkelig grad har analysert om det er elevens eller skolens behov som skal dekkes. Foto: iStock.

Dersom man vurderer å etablere et smågruppetiltak er det spørsmål om skolen i tilstrekkelig grad har analysert om det er elevens eller skolens behov som skal dekkes. Både Nordahl og Overland (1998), Persson (2001) og Bachmann (2006) hevder at mye tyder på at det er klassens relative nivå som bestemmer omfanget av følt behov og at spesialundervisning noen ganger har en avlastningsfunksjon.

Etableringen av smågruppetiltak kan på denne måten forstå som uttrykk for to behov som kan være prinsipielt ulike, nemlig elevenes behov og skolens behov (Nergaard, S, 1995). Disse behovene kan presiseres som enten positivt eller negativt uttrykte behov og illustreres på følgende måte:

 tabell-skolens-elevens-behov.jpg%20%28rw_largeArt_1201%29
Tabell: Skolens eller elevens behov? Med positiv eller negativ vinkling?

Skolens behov

Skolen har på sin side et behov som positivt uttrykt er å klare å løse de oppgaver som den er pålagt og å vise dette gjennom sin praksis. Dette er ofte vanskelig overfor elever som viser problematferd og skolen vil ha behov for å slippe å ha ansvaret for disse elevene. Undervisningstilbudet generelt vil tilsynelatende være mer i overensstemmelse med elevenes forutsetninger, hvis de elevene som har minst utbytte, isteden får undervisning et annet sted. Slike mekanismer kan være medvirkende til hvordan skolen forholder seg til problematferd, selv om dette ikke er klart i læreres og skolelederes bevissthet.

Elevenes behov

Positivt uttrykt vil en del elever ha behov for et tilpasset opplæringstilbud. Dette behovet kan komme til uttrykk særlig gjennom sosiale problemer med hyppige og alvorlige konflikter med lærere og medelever og opposisjon til skolen.

Andre elever vil mer stilltiende akseptere undervisningen, men ikke delta i det sosiale fellesskapet eller ha det engasjement og utbytte som de fleste andre elevene har. Det er rimelig å tenke at disse elevene vil utvikle et behov for og et ønske om å slippe å være i den vanlige opplæringen.  Ønsket om fritakelse vil sannsynligvis være sterkere jo dårligere tilbudet om tilpasset opplæring er. Elevene vil helst slippe å være i en situasjon hvor de på mange måter er fremmede og utsatte, med en opplevelse av ikke å bli verdsatt i fellesskapet. 

Forfektet teori eller bruksteori

Organisasjoner kan både ha forfektede teorier og bruksteorier i forbindelse med hvordan de møter ulike elevers opplæringsbehov. I de forfektede teoriene viser man til verdier og oppfatninger alle sier at de tror på, og som blir ansett for å være de viktigste. Slike verdier er det en felles bevissthet om, og en finner de i offisielle, gjerne formulerte målsettinger og visjoner.

Bruksteoriene er de oppfatninger, teorier og verdier som reelt ligger bak organisasjonens og den enkelte organisasjonsmedlems handlemåte. Ofte er bruksteoriene ikke bevisst for medlemmene, og de kan derfor være særlig vanskelig å kartlegge (Bang, H, 1992).

Den offisielle begrunnelsen for å gi elever smågruppebasert opplæring, er deres behov for tilpasset opplæring. Alle vil gi sin tilslutning til dette, og begrunnelsen vil være i overensstemmelse med skolens grunnleggende prinsipper (forfektede teorier). Hvis elevenes deltakelse i den smågruppebaserte opplæringen samtidig innebærer at skolen slipper å tilpasse seg elevene, kan vi stille spørsmål om hva som «egentlig» ligger bak etablering av tiltaket.

Spesialundervisning – tradisjonsbevarer eller pådriver for inkludering?

Flere skoleforskere har vært opptatt av at spesialundervisningen kan ha en tosidig funksjon: ”På den ene siden kan den virke som en ”tradisjonsbevarer”, som skjermer skolen fra elever som ikke makter eller mestrer det innhold og den måten skolen driver sin undervisning på. Innenfor dette perspektivet framstår spesialundervisningen som et middel for å lindre smerten som oppstår når tradisjonell undervisning møter variasjon i elevmassen (Nordahl 2000). På den annen side kan spesialundervisning ivareta en kritisk funksjon som pådriver for forandring i retning av en inkluderende skole.” (Utdanningsdirektoratet 2006).

Det er nettopp slike perspektiv som må legges til grunn i den enkelte skoles utredningsarbeid i forbindelse med etablering eller evaluering av smågruppetiltak for elever som viser problematferd.

Tekst: seniorrådgiver Svein Nergaard

 

Litteratur

Bachmann, Kari og Haug, Peder (2006). Forskning om tilpasset opplæring. Volda; Høgskulen. (Forskningsrapport, 62).

Bang, Henning (1992). Organisasjonskultur. Oslo: Tano.

Emanuelsson, Ingemar, Persson, Bengt og Rosenquist, Jerry (2001). Forskning innom det specialpedagogiske området: en kunnskapsöversikt. (Stockholm) : Skolverket.

Nergaard, Svein (1995). Alternativ opplæring-alternativ for elevene eller skolen?. Hovedfagsoppgave. Oslo: Institutt for spesialpedagogikk, UiO.

Nordahl, T. & Overland, T. (1998). Idealer og realiteter: Evaluering av spesialundervisning i Oslo kommune. Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (Rapport; 20).

Nordahl, T. (2000). En skole – to verdener: Et teoretisk og empirisk arbeid om problematferd og mistilpasning i et elev- og lærerperspektiv. Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (Rapport; 11).

Utdanningsdirektoratet (2006). Forskning og dokumentasjon om spesialundervisning. Brev til Kunnskapsdepartementet,  datert 17. november 2006. Oslo: Utdanningsdirektoratet.