MENY

Hva må til for at smågruppebaserte tiltak skal fungere?

I utgangspunktet anbefaler vi at elevene ikke tas ut av klassen. Hvis skolen likevel finner det nødvendig, er det viktig at det skjer på best mulig måte. Vi har samlet en rekke anbefalinger som kan sikre et godt resultat.

Fire elever som samarbeider rundt en pc. 8 råd til skoler som satser på smågruppebaserte tiltak. Foto: Morten Brun.

Hele skolen må utvikles og endres slik at den kan gi et bedre opplæringstilbud for de elevene det gjelder. Dette må skje gjennom anvendelse av skoleomfattende utviklingsstrategier med dokumentert effekt. Dette vil være i overensstemmelse med den overordnede forståelsen av tilpasset opplæring.

Noen skoler har likevel funnet det formålstjenlig å opprette smågruppebaserte opplæringstiltak. Hvis skoler velger denne løsningen, bør dette skje under følgende forutsetninger:

1. Begrunnes i skolens helhetlige utviklingsarbeid

Begrunnelsen for å opprette denne typen tiltak må ikke ensidig ta utgangspunkt i den enkelte elevs behov, men ses i sammenheng med skolens helhetlige utviklingsarbeid. Med et slikt tosidig siktemål, kan man motvirke at denne type tiltak virker hemmende på skolens utviklingsarbeid med sikte på å tilpasse opplæringen bedre til alle elevene. Alle tiltak i skolen må ha som hovedsiktemål å gjøre den vanlige skolen bedre for alle elever.

2. Ikke frikobles fra skolen

Tiltakene må integreres i skolens virksomhet og ikke frikobles fra skolens faglige- og sosiale liv. Det må være en klar sammenheng i læringsmål og et tett og forpliktende samarbeid mellom kontaktlærere i hjemmeskolen og lærere i tiltaket. Tiltakene må synliggjøres i skolene i større grad, og kontaktlærerne må bli dyktigere til å dra veksler på mestringserfaringene i tiltakene i forhold til læringsutfordringene i den øvrige undervisningen.

3. Én dag pr uke

Med vekt på læring av sosiale- og relasjonelle ferdigheter og med en aktivitets- og mestringsorientert innretning, vil en dag i tiltaket vil være nok for de aller fleste elever. Sikring av kvaliteten på den ene dagen samt å utnytte potensialet i den, blir viktigere enn å utvide oppholdet i deltidstiltaket.

4. Heterogene grupper

Det er viktig at det legges til rette for at gruppene som får tilbud, er heterogent sammensatt og at prososiale elever inngår i tiltaket. Dette bidrar både til å gi tiltakene status og til å endre elevers roller i positiv retning. Samtidig styrker det tilhørigheten mellom skole og tiltak, og vennskapsrelasjonene mellom elevene.

5. Frivillig

Tiltaket må være frivillig og inngå som en del av skolens tilpassede opplæring. Dette må innebære at skolene ivaretar elevenes juridiske og formelle rettigheter i opplæringsloven.

6. Avvik fra ordinære fagplaner

Hvis de ønsker å avvike fra de ordinære fagplanene, må det foreligge en sakkyndig vurdering og et enkeltvedtak. En alternativ løsning er at skolene, med hjemmel i 25%-regelen i forskriftene, foretar den nødvendige justeringen av endringen i enkelt fag. De kan for eksempel flytte timer fra matematikk og norsk til gymnastikk, helse og ernæring og naturfag. Det må i så fall dokumenterer dette forskriftsmessig. Omdisponeringen må tilpasses den enkelte elevs behov.

7. Høy kompetanse om relasjoner

De ansatte i tiltakene må ha høy relasjonskompetanse i tillegg til gode faglige kunnskaper. Denne relasjonskompetansen gjelder i første rekke i forhold til elevene, blant annet gjennom å legge til rette for at de får utviklet og styrket sin sosiale kompetanse. Relasjonskompetanse hos de ansatte i tiltakene er også av stor betydning med tanke på samarbeidet og kommunikasjonen med kontaktlærere i hjemmeskolen og foreldre. Dette er viktig både fordi tiltakene ofte forholder seg til flere skoler, mange elever og deres foresatte, og fordi god kommunikasjon motvirker at tiltakene blir løsrevet fra resten av elevenes verden.

8. Bevisst utviklingsstrategi

Satsning på deltidstiltak bare vil kunne anbefales når den skjer med utgangspunkt i en bevisst utviklingsstrategi med sikte på å endre egen praksis og organisasjon. En slik anbefaling må ikke på noen måte frata skolene forpliktelsen til at de parallelt viderefører sitt arbeid med å tilpasse undervisning på en slik måte at det spesielle, som slike deltidstiltak innebærer, i størst mulig grad kan bli betraktet som en del av den generelle undervisningen. En vekselvirkning mellom en bevisst bruk av denne typen alternative læringsarenaer og en økt tilpasning og variasjon i den ordinære skolen, har et stort potensial. Dette forutsetter at en relasjonell forståelse ligger til grunn for etablering og bruk av tiltakene.

For at tiltakene skal bidra til læring og økt motivasjon for elevene, og ikke ende opp som isolerte øyer som er med på å opprettholde problemet med elever som er umotiverte og skoletrøtte, må mye av den gode pedagogiske praksis som finnes i tiltakene i stor grad være modell og inspirasjon for endringer i den vanlige skolen.

Tekst: seniorrådgiver Svein Nergaard og seniorrådgiver Frank Rafaelsen

Les også: