MENY

Kampen om status i klassen leder til utestenging

Ønsket om å oppnå en bedre posisjon eller beholde sin posisjon i vennegjengen er en av grunnene til at ungdom stenger ute enkelte elever. – Vi kan trolig forebygge mobbing ved å tone ned status som verdi, sier Tove Flack.

En jente sammen med andre jenter i et klasserom. Foto: iStock. – Vi kan trolig forebygge mobbing ved å tone ned status som verdi, sier Tove Flack. Foto: iStock.

Hvorfor er det nesten alltid noen som blir utestengt i en klasse? Det er et spørsmål mange forskere har stilt seg.

– I denne studien viste det seg at ungdom som ønsket seg høyere status eller som var redd for å miste posisjon i gruppa oftere tok del i handlinger som førte til utestenging, forteller Tove Flack, førsteamanuensis ved Læringsmiljøsenteret, Universitetet i Stavanger.

Populære elever tar initiativ til utestenging

Mange studier har tidligere vist at de ledende elevene kan være spesielt ekskluderende. Man kan bli kul og beundret om andre blir oppfattet som det motsatte – nemlig ukule og teite.

– Utestenging foregår ved at mennesker begynner å kommunisere negativt til og om personen. Det kan gjøres ved baksnakking, spredning av negative rykter, kroppsspråk som avviser, ekskludering fra deltakelse i aktiviteter eller krenkende kommentarer, sier Flack.

Disse strategiene kalles på fagspråket relasjonelt aggressive og skader en persons relasjoner til andre eller de skader følelsen av å være akseptert og inkludert i en gruppe, forteller forskeren.

Hun legger til at det lenge har vært kjent at personer som er pådrivere for utestenging, ofte har høy sosial status i gruppa de tilhører.

–Ved å bestemme hvem og hva som betyr noe, får de selv stor betydning, sier Flack.

De fleste elevene deltar i utestenging

Flack forklarer at det er forskjell på å være en pådriver til utestenging og det å delta i utestenging. Det er først når majoriteten avviser en person at personen i realiteten blir sosialt ekskludert. Ettersom de fleste elever mer eller mindre aktivt deltar i utestenging må det være andre enn de med makt og status som motiveres til dette, sier hun.

Flack undersøkte derfor i sin doktorgrad om det var sammenheng mellom det å være relasjonelt aggressiv og det å ønske sosial status, eller være redd for å miste sosial status i vennegruppa. Utvalget bestod av 345 norske ungdommer på 8 trinn fra 3 ulike skoler i Stavanger.

Kan utestenging sikre sosial posisjon?

Det er forsket lite på relasjonell aggresjon i et stress- og mestringsperspektiv, forteller Flack. Derfor ønsket hun å undersøke om slik aggresjon kan fungere som en strategi for å oppnå høyere status eller for å unngå å miste status når den føles truet.

– Resultatet av undersøkelsen bekreftet at flesteparten av elevene i større eller mindre grad deltok i utestenging gjennom relasjonell aggressiv atferd. Det kom dessuten tydelig frem i studien at ungdommene generelt var svært opptatt av å oppnå status i gruppa og at de opplevde stor grad av status-stress, sier hun.

35 prosent av elevene svarte at de av og til strevde med stress knyttet til sin posisjon i gruppa mens så mye som 22 prosent svarte at de ofte strevde med slikt stress. Dette tyder ifølge Flack på at norsk ungdom i stor grad bekymrer seg over egen posisjon i gruppa og at de er redde for å miste denne.

Blir med på utestenging for å klare seg selv

Resultatet i studien viste at desto sterkere ungdom ønsket status, desto mer sannsynlig var det at de deltok i baksnakking, brukte avvisende kroppsspråk eller unngikk å inkludere bestemte personer i aktiviteter.

Dette samsvaret gjør det mulig å tenke at relasjonell aggresjon kan være en strategi ungdom bruker for å oppnå en høyere posisjon enn de allerede har, uavhengig av hvilken posisjon de har i gruppa. Dette mener Flack at bør undersøkes videre.

Det viste seg videre å være en sammenheng mellom det å selv rapportere om egne relasjonelt aggressive handlinger og det å føle seg redd for å miste status.

– Ungdom som har en lavere posisjon i gruppa kan muligens velge å delta i utestenging for å sikre seg at de ikke selv havner utenfor. Særlig hvis de ledende i klassen er relasjonelt aggressive, kan det være hensiktsmessig å gjøre det de «kule» forventer av dem for å sikre at de ikke kommer i unåde og ramler på rangstigen, sier Flack og kommer med et eksempel på hvordan elevene kan tenke:

– «Hvis lederne mener Linda ikke skal være med, så inviterer ikke jeg Linda» Slik reduseres sosialt stress knyttet til redselen for ikke selv å bli akseptert, forklarer forskeren.

Utestenging ødelegger trivsel og helse

– Å være utsatt for relasjonell aggresjon og derigjennom utestenging, innebærer at en person jevnlig blir utsatt for negativ tiltale og omtale. Personen har ikke mulighet til å forsvare seg. Det er ikke mulig å kontrollere hva andre sier om en, sier Flack.

– Man kan heller ikke trenge seg inn på en fest man ikke er invitert til, eller tvinge noen til å være høflige og hyggelige mot en selv. Personen er derfor i en avmaktssituasjon i forhold til gruppa som sammen har makten til å støte personen ut, sier Flack.

Hun understreker at det å bli ekskludert er svært ødeleggende for trivsel og følelsesmessig og sosial utvikling.

– Utestenging er hjerteskjærende og galt, sier hun.

Vil tone ned status som verdi blant barn og unge

I vårt vestlige samfunn blir sosial status fremhevet som viktig. Det gjelder å være først, best, søtest, slankest og kulest.

– Det er på tide vi tenker alvorlig over mulige konsekvenser av dette. Vi kan ikke godta at mennesker ofrer trivselen til andre for selv å etablere eller beholde status sier Flack.

Sosial status gjør dessuten ikke ungdommen lykkelige. Det er strevsomt og ubehagelig å stadig være i en konkurransesituasjon der du må bruke krefter og energi på å sikre din egen posisjon, mener forskeren.

Flack viser til at det alltid vil være ulike posisjoner i en gruppe. Noen vil være ledere og få mye oppmerksomhet og andre ikke. Det finnes imidlertid to måter å oppnå popularitet på.

– Man kan få en ledende posisjon fordi man er sett på som kul, beundret og mektig. Det er disse som ofte er relasjonelt aggressive. Det går imidlertid også an å bli populær og ledende fordi man er hyggelig, hjelpsom, støttende og inkluderende. Dette vises tydelig i forskning. Samfunnet burde derfor legge krefter og energi inn i å tidlig hjelpe barn med lederegenskaper til å utvikle en slik pro-sosial ledelse der de blir verdsatt fordi de er inkluderende, sier hun.

Gode, nære vennskap gir trygghet

Flack mener at dersom man i tillegg til å hjelpe ledere til å utvikle en inkluderende lederstil lærer barn og unge verdien av å være en god venn og gir dem støtte til å få det til i praksis så kan vi effektivt motvirke utestenging.

– Nøkkelen til å bygge gode, trygge kulturer kan ligge her. Studier viser at de som er mest fornøyde, er de som er i stand til å bygge gode, trygge og nære relasjoner til andre. Det er disse barna og ungdommene som utvikler seg positiv følelsesmessig og sosialt og klarer seg best senere i livet.

Forskning tyder på at mye mobbing er sterkt knyttet til kampen om posisjon.

– Derfor kan vi trolig forebygge mobbing ved å tone ned status som verdi. Samfunnet, gjennom media, skole og hjem burde vektlegge verdien av å være en god venn, og aktivt motvirke at jakten på sosial suksess blir det vesentlige, sier Tove Flack.


Skrevet av: Maria Gilje Strand

Denne artikkelen er også publisert på forskning.no.

Les mer:

 

Referanse:

Tove Flack: "Relational aggressive behaviour: the contributions of status stress and status goals". Emotional and Behavioural Difficulties, 17. november 2016. Sammendrag.