MENY

Tristhet og fravær av glede etter mobbing

Forskning: Mobbing kan gi vedvarende tristhet og fravær av glede lenge etter at den har tatt slutt.

Voksen som trøster en jente.

I en longitudinell studie (dvs man følger et utvalg personer over tid) (Isaacs mfl., 2008) fant man at å bli mobbet i 14-15 års alder hadde sammenheng med å være deprimert og ha lavere selvbilde i ung voksen alder (22-23 år).

Omtrent samtidig fant man i en annen studie (Klomek mfl., 2007) at det å bli mobbet var relatert til høy risiko for å utvikle depresjon, sammenlignet med ungdommer som ikke var involvert i mobbing. De undersøkte dette blant 2342 ungdommer i seks skoler i New York, fra ”grade 9 to grade 12”.

I denne studien fant man også at det å bli mobbet har sammenheng med selvmordstanker og selvmord. Det er også skrevet case-historier om dette tragiske utfallet. En av disse (”remembering Brian”) (
Head, 1996) handler om en 15-årig gutt som tar selvmord etter langvarig mobbing. I Norge er to selvmord på begynnelsen av 80-tallet satt i forbindelse med mobbing (Roland, 1989), og viser hvor dramatisk konsekvensene kan bli for offeret.

Selvbilde blir også påvirket av mobbingen, og det ser ut til at jo oftere man er eksponert (dvs. hvor ofte man er blitt mobbet), jo lavere blir selvbildet (Hawker & Boulton, 2000; O'Moore & Kirkham, 2001). Også en fransk studie (Houbre mfl., 2006) bekrefter sammenhengen mellom det å bli utsatt for mobbing og å ha lavere selvbilde.

Et annet fenomen som er relatert til mobbing er skolevegring. Dette er jo helt forståelig og ikke uventet i det hele tatt. Blant elever som er mobbet har man funnet (Berthold & Hoover, 2000) høyere forekomst av skolevegring på grunn av at de er redde for sin egen sikkerhet. Videre er det en vel etablert sammenheng (Orpinas & Horne, 2006) mellom mobbing og ubehag som vondt i hode/mage, søvnproblemer, og noen ganger sengevæting.

Tekst: professor Thormod Idsøe

 

Referanser

Berthold, K. A., & Hoover, J. H. (2000). Correlates of bullying and victimization among intermediate students in the midwestem USA. School Psychology International, 21 (1), 65-78.

Hawker, D. S. J., & Boulton, M. J. (2000). Twenty Years' Research on Peer Victimization and Psychosocial Maladjustment: A Meta-analytic Review of Cross-sectional Studies. Journal of Child Psychology & Psychiatry & Allied Disciplines, 41 (4), 441-469.

Head, R. (1996). Remembering Brian. Journal of Emotional and Behavioral Problems, 5, 6-9.

Houbre, B., Tarquinio, C., Thuillier, I., & Hergott, E. (2006). Bullying among students and its consequences on health. European Journal of Psychology of Education, 21 (2), 183 - 208.

Isaacs, J., Hodges, E. V., & Salmivalli, C. (2008). Long-term consequences of victimization: a follow-up from adolescence to young adulthood. European Journal of Developmental Science, 2 (4), 387-397.

Klomek, A. B., Marrocco, F., Kleinman, M., Schonfeld, I. S., & Gould, M. S. (2007). Bullying, Depression, and Suicidality in Adolescents. Journal of the American Academy of Child & Adolescent Psychiatry, 46 (1), 40-49.

O'Moore, M., & Kirkham, C. (2001). Self-esteem and its relationship to bullying behaviour. Aggressive Behavior, 27 (4), 269-283.

Orpinas, P., & Horne, A. M. (2006). Bullying Prevention: Creating a Positive School Climate and Developing Social Competence . Washington, DC: American Psychological Association.

Roland, E. (1989). Bullying: The Scandinavian Research Tradition. In D. P. Tattum & D. Lane (Eds.), Bullying in Schools . London: Trentham Books.