MENY

Hvordan følge opp etter en intervensjon?

Du har gjennomført en intervensjon og klart å stoppe mobbingen. Hvordan følger du opp så mobbingen ikke starter igjen?

Lærer ved tavla og elever som rekker opp handa. God klasseledelse gir både lærer og elever et roligere og bedre arbeidsmiljø, men i blant er det ikke nok.

Det er viktig å ha flere møter med de som har mobbet, men en kan trappe ned på hyppigheten. Samtidig holder en kontakt med den som er blitt utsatt for mobbingen og de foresatte til begge parter.

Et eller annet sted i denne prosessen kan det være grunnlag for et fellesmøte mellom de involverte i mobbingen for å forsones og sikre framtiden. Dersom et slikt møte avholdes, må læreren forberede partene hver for seg, og en må kjenne seg trygg på at møtet blir konstruktivt. Tilsvarende kan en ha et fellesmøte mellom de foresatte til begge partene i mobbesaken. I noen saker er det til og med gunstig å ha et fellesmøte mellom både foresatte og elever.

De fleste mobbesaker lar seg løse ved hjelp av nøye gjennomførte samtaler etter den strukturen som er beskrevet ovenfor. Noen ganger kan man likevel oppleve at slik konfrontasjonsteknikk ikke fører til et ønsket resultat. En kan også oppleve at det i første omgang ser ut til at mobbingen tar slutt, men at det så tar seg opp igjen. Det kan være en av dem som mobber som ikke ønsker å samarbeide, eller det kan være flere eller alle som ikke følger opp eller glir tilbake til mobbeatferden. I slike tilfeller må skolen ha tiltak til disposisjon slik at en ikke gir seg med halvgjort arbeid. Det vil være alvorlig for den mobbingen går ut over, men det vil også være svært uheldig for de som mobber en annen hvis de oppfatter det slik at de kan gjøre som de vil uten at skolen evner å stoppe dem. I tillegg vil ufullført eller mislykket håndtering av en mobbesak fort kunne smitte. Alternativet er at det virker forebyggende på nye problemer når elevene erfarer at skolen både kan og vil ta kontroll i forhold til negativ atferd.

Dersom konfrontasjon med de som står bak mobbingen ikke fører fram, må skolen sette ytterligere makt bak sine krav. Det har skolen både rett og plikt til å gjøre (ref. Opplæringsloven  Kapittel 9 A). Hvis noen av de som mobber følger opp konstruktive avtaler gjort med skolen i løpet av de gjennomførte samtalene, skal skolen fortsette sine oppfølgingssamtaler med disse.

Den eller de andre som ikke vil være med på avtaler eller som saboterer inngåtte avtaler, skal følges opp individuelt. Da informeres eleven i samtale om at det er et absolutt krav fra skolens side at mobbingen skal ta slutt. For å oppnå dette vil det bli satt inn reaksjoner overfor eleven inntil skolen betrakter situasjonen som tilfredsstillende. Eleven får beskjed om at slike sanksjoner vil komme, men det trenger ikke å informeres om hvilke mulige sanksjoner som ligger framover i tid. Første trekk blir presentert og iverksatt. Dersom dette ikke fører til ønsket resultat vil nye tiltak bli faset inn.

Den enkelte skole må ha en gjennomtenkt plan for hvilke reaksjoner de kan gjennomføre, og de bør være organisert i en sanksjonstrapp fra milde til sterkere inngrep. Det må dessuten vurderes individuelt hva som faktisk vil oppleves som en sanksjon for den eleven det gjelder. Dersom det å måtte være inne i friminuttene oppleves som et gode, vil det ikke være en hensiktsmessig reaksjon, men hvis eleven vil ha glede av å komme fri fra dette tiltaket, kan det fungere for formålet. Slik må det planlegges både hva som er tilgjengelig av reaksjonsmåter på skolen og hvor funksjonelle de ulike tiltakene vil være for de det gjelder og i den saken det gjelder.

Målet er å skape trygghet for eleven som blir mobbet, gi handlingsrom for positiv atferd for elevene som har sluttet med mobbingen, og å legge press på den aktuelle eleven for å få slutt på mobbeatferden.

Dersom dette gjelder flere elever skal sanksjoner også gjennomføres individuelt. Dette er viktig for at ikke tiltakene skal fungere slik at de faktisk styrker elevrelasjoner knyttet til negativ atferd. Alle sanksjoner som benyttes av en skole må selvsagt være legale, og de skal gjennomføres av autoritative ledere som viser respekt også når de utøver kontroll.

God klasseledelse gir både lærer og elever et roligere og bedre arbeidsmiljø. Det sosiale miljøet i klassen blir godt, og den enkelte elevs potensiale for læring, trivsel og personlig utvikling får gode kår.

Tekst: Erling Roland og Grete Sørensen Vaaland

Les mer: