MENY

Implementeringens kompleksitet

Endringsprosesser er forbundet med stor grad av kompleksitet, spesielt når endringen har som mål å forbedre grunnleggende strukturer i en organisasjon.

Flere skoleutviklingsprogram, som for eksempel Respektprogrammet, har som mål å utvikle hele skoleorganisasjonen gjennom systematisk kompetansebygging hos de ansatte. Implementering vil i alle faser være forbundet med kompleksitet (Fixsen m.fl, 2005). Samtidig vet vi at implementering er en kritisk viktig fase for å oppnå en faktisk endring, og at økt grad av kompleksitet forutsetter en større grad av klarhet i prosessen (Fullan, 2007).

Hvordan møter vi så disse utfordringene?

En måte å orientere seg i kompleksiteten på, er å fokusere på klarhet. De som er ansvarlige for gjennomføringen av endringsprosesser (ledelse, prosjektgrupper osv.) må klargjøre for seg selv og organisasjonen hva som utgjør kjernekomponentene (Domitrowich mfl., 2008) i den aktuelle endringsprosessen.

Kjernekomponent kan eksempelvis være sentrale:

  • Prinsipper
  • Teorier
  • Handlinger i en endring

Kjernekomponentene kan normalt operasjonaliseres, deles opp i mindre deler, noe som er en måte å tydeliggjøre arbeidet på. Teorier og prinsipper kan framstå som relativt abstrakte, noe som krever konkretisering og klargjøring hos deltakerne for at de skal kunne omsette til praksishverdagen.

Fra visjon til praksis

Oppsummert dreier det seg om å identifisere og bli kjent med kjernekomponenter i endringen, operasjonalisere disse, og konkretisere og tydeliggjøre slik at det er mulig å omsette til praksis. Forutsetningene for å håndtere den krevende implementeringsprosessen som omhandler det å omsette fra visjon til praksis, vil da bedres.

I tillegg til dette krevende klargjøringsarbeidet, vil også andre faktorer i organisasjonen påvirke implementeringen, som for eksempel:

  • Lojalitet til endringsprosessen
  • Utvikling av felles forståelse
  • Kapasiteten i personalet
  • Ulike barrierer for endring, som for eksempel tidligere negative endringsopplevelser, tid til å gjennomføre endringen eller mangel på ressurser.

Det er da det blir tydelig at systemforståelse (Senge, 2006) blir en sentral kompetanse for de som ønsker å gjennomføre en endringsprosess.

 

Tekst: Pål Roland

 

Litteratur

Domitrovich, C.E., Bradshaw, C.P., Poduska, J.M., Hoagwood, K., Buckley, J.A., Olin, S., Romanelli, L.H., Leaf, P.J., Greenberg, M.T. & Ialongo, N.S. (2008). Maximizing the Implementation Quality of Evidence-Based Preventive Interventions in Schools: A Conceptual Framework. Advances in School Mental Health Promotion, 1(3), 6–28.

Fixsen, D.L., Naoom, S.F., Blase, K.A., Friedman, R.M. & Wallace, F. (2005). Implementation Research: A Synthesis of the Literature. Tampa, Florida: University of South Florida.

Fullan, M. (2007). The New Meaning of Educational Change (4. utg.). London: Routledge.

Senge, P.M. (2006). The Fifth Discipline. The Art and Practice of the Learning Organization. New York: Currency/Doubleday.

UiS logo