MENY

Tema og arbeidsmåte har betydning for samarbeid

Om noe oppleves som viktig, kan henge sammen med om det svarer på de utfordringene som læreren møter i sitt arbeid.

En gruppe ansatte sitter rundt et bord og diskuterer. Å samhandle med kolleger gjennom analyse og refleksjon kan gi læringsmuligheter.

Det kan være faglige, didaktiske utfordringer, relasjonelle utfordringer som klasseledelse, håndtering av vanskelige situasjoner med enkeltelever, samarbeid med foreldre eller andre forhold. 

I et utviklingsarbeid der lærerne skulle utvikle en felles håndbok i klasseledelse, kom det frem at lærerne anså klasseledelse som svært relevant fordi dette var kjernen i deres arbeid som lærere. De opplevde ulike utfordringer som klasseledere og mente både de individuelt og som kollegium hadde nytte av et slikt arbeid (Midthassel & Bru, 2001).

Ikke bare tema, men også hvordan en velger å arbeide med utviklingsarbeidet, har betydningen for opplevd relevans. Å samhandle med kolleger gjennom analyse og refleksjon kan gi læringsmuligheter (Junge, 2013; Midthassel, 2006; Midthassel, 2009; Thoonen, Sleegers, Oort, Peetsma, & Geijsel, 2011). Men forskere har også pekt på at samarbeid kan være vanskelig, og at det ikke er selvsagt at det har slike ønskede effekter (Hargreaves, 1994; Little, 1982; Roland, 2012; Senge, 2006; Zahoric, 1987). Det handler både om arbeidsform, klima og sammensetning av kollegagruppen.

 

Referanser

Hargreaves, A. (1994). Changing Teachers, Changing Times. London: Cassell Wellington House.

Junge, J. (2013). Læreres kollegasmataler – et rom for læring? (ph.d.), Universitetet i Stavanger.

Little, JW. (1982). Norms of Collegiality and Experimentation: Workplace Conditions of School Success. American Eductaional Research Journal, 19 (3), 325–340.

Midthassel, U V. (2006). Creating a shared understanding of classroom management. Educational Management Administration & Leadership, 34(3), 365–383.

Midthassel, U. V. (2009). Læringsmuligheter i kollegamøter. Spesialpedagogikk, 09, 4–11.

Midthassel, U. V. (2009). Skoleutvikling – skoler i utvikling? In T Bergem & S Helgesen (Eds.), Soria Moria  neste? Perspektiver på skoleutviklingen (pp. 126–143). Kristiansand: Høyskoleforlaget.

Midthassel, U.V, & Bru, E. (2001). Predictors and gains of teacher involvement in an improvement project on classroom management. Experiences from a Norwegian project in two compulsory schools. Educational Psychology, 21(3), 229–242.

Roland, P. (2012). Implementering av skoleutviklingsprogrammet Respekt. (Phd), University of Stavanger, Stavanger.

Senge, P. M. (2006). The fifth discipiline - revised and updated: Random House.

Thoonen, E. E. J, Sleegers, P. J.C, Oort, F. J, Peetsma, T. T. D, & Geijsel, F. P. (2011). How to improve teaching practice. Educational Administration Quarterly, 47(3), 496-536.

Zahoric, JA. (1987). Teachers' Collegial Interaction: An Exploratory Study. The Elementary School Journal, 87(4), 385-396.

UiS logo