MENY

Hva er skolekultur?

Skolekultur handler om samhandling, hva man snakker om og de sosiale spillereglene for hva som er akseptert eller ikke akseptert å ta opp eller gjøre på en skole.

En lærer går rundt i klasserommet og snakke rmed elever. Det er viktig med en felles forståelse av hva skolens kultur er før endringsarbeidet settes i gang.

Skolekulturer beskrives ofte gjennom dens innhold som handler om kollektive normer, verdier og virkelighetsoppfatninger som har voks frem gjennom medlemmenes samhandling over tid. 

Ledelsen er den viktigste kulturskaperen

Kulturen påvirker hvordan den enkelte utfører lærergjerningen innenfor skolens kollektive arbeidsfellesskap. Ledelsen er den viktigste kulturskaperen i skolen og hva som verdsettes kommer til uttrykk gjennom organisasjonens rekrutterings-, belønnings- og karriere systemer.

Skolekultur er ett av mange begreper som kan være vanskelig å gripe og begripe. Den består av relativt abstrakte fenomener som læreres verdier, normer og virkelighetsoppfatninger. I det daglige ser man bare overflateaspekter ved kulturen, slik det kommer til uttrykk gjennom skolens ritualer, historier, myter, symboler, språk og talemåter eller sjargong i personalet.

Skolekultur er knyttet til skolens historie og tradisjon. Den preges av organisasjonens aktører, det fysiske arbeidsmiljøet og strukturene i organisasjonen. Det er ikke et formelt skriftlig regelsystem. Kulturen er implisitt og styrer, begrenser og regulerer arbeidsforholdene i organisasjonen for skoleledere, lærere og elever.

Forskning på skolekultur

Willard Waller (1932 I. Caspersen 2013) var den som først introduserte skolekultur som et analytisk konsept. Men det var først på midten av 80-tallet at begrepet for alvor ble studert av forskere og skoleutviklere og gjort kjent for skoleledere og lærere.

Parallelt med forskning på og utviklingen av begrepet skolekultur, var det økt oppmerksomhet på forskning om organisasjons- og bedriftskultur og Deal & Kennedy (1982. I Bang 2013:327) definerte organisasjonskultur som en kollektiv forståelse av «the way we do things around here». I litteraturen om skolekultur på samme tid ble liknende definisjoner anvendt om skolekultur, for eksempel denne: “A collective understanding about ’how this school got to be the way it is’” (Louis og Smith (1990): I Carspersen 2011;13).

Arfwedson (1985) som har studert skolekulturer i Sverige bruker, begrepet «skolekode» om den enkelte skoles kultur. Skolekode viser til de verdier, normer og tradisjoner som eksisterer på den enkelte skole. 

Berg hevder at skolekultur er et komplekst konglomerat av ulike sosiale fenomener, og at en skole kan bestå av flere kulturer eller subkulturer. Han definerer skolekultur som et implisitt norm- og regelsystem som styrer den administrative og pedagogiske virksomheten på hver skole (Berg 1999).

I sin historiske framstilling av utviklingen av skolekulturer skriver, Hargreaves (2000) om en utvikling fra den isolerte og alenearbeidende lærer, enkeltlærerkultur, til den samarbeidende lærer – og til en samarbeidende, kollektivt profesjonell skolekultur. Han fremhever at også andre elementer enn lærersamarbeid inngår i skolekulturen, og at lærersamarbeid i noen grad kan sees som et resultat av skolekulturen. Han definerer skolekultur som det fellesskapet av idéer, holdninger, verdier og normer en skole har, og som den forsøker å føre videre til nye lærere som ansettes på skolen. Den påvirker og påvirkes blant annet av strukturelle forhold i skolen, og det fysiske miljøet (Hargreaves, 1996).

Organisasjonskultur i skolen

Bang (2013) skriver at det blant organisasjonsforskere har utviklet seg en konsensus om meningsinnholdet i kulturbegrepet de siste 30 år. Han har utviklet en definisjon av organisasjonskultur, som tar høyde for det felles delte i kulturen og at det kan eksistere ulike kulturer i kulturen.

«Organisasjonskultur er de sett av felles normer, verdier og virkelighetsoppfatninger som utvikles i en organisasjon når medlemmene samhandler med hverandre og omgivelsene, og som kommer til uttrykk i medlemmenes handlinger og holdninger på jobben» (Bang 2013;327).

Definisjonen gjør det klart at kulturen vokser fram gjennom interaksjon mellom medlemmene. Kultur er altså ikke noe en kan vedta på en skole. Videre viser definisjonen at kultur ikke bare speiler ønsker og tanker, men faktisk atferd og handlinger til organisasjonens medlemmer.

Viktig med en felles kulturforståelse

Det synes å være enighet om at skolekultur kan beskrives som felles og delte normer, verdier og forventninger, som preger samhandling og lærernes praksis på den enkelte skole. Det handler om de grunnleggende antakelsene og virkelighetsoppfatninger i personalet og skolens indre liv. Det handler om sosiale prosesser, skolens «ethos», den etablerte implisitte konsensus i kollegiet, eller som Ogden (2010) uttrykker det, den innerste realiteten i skolen.

Denne måten å forstå kulturbegrepet på tar utgangspunkt i integrasjonsperspektivet i kulturforskningen, som fokuserer på skolen som en kultur. En annen innfallsvinkel er differensieringsperspektivet, som vektlegger de inkonsistenser som finnes i kulturen, det vil si at verdier, normer og virkelighetsoppfatninger spriker i alle retninger. Dette perspektivet fokuserer subkulturene i skolen og forholdet mellom dem (Bang 2013).

Hvis man ønsker å fokusere på skolekultur i utviklingsarbeidet, er det viktig å være bevisst at en både kan betrakte kulturen som en stor organisasjonskultur og/eller som flere ulike subkulturer. Det er viktig med en felles forståelse av hva man legger i begrepet skolens kultur før en setter i gang endringsarbeid på dette området. Mener man det som er felles for alle medlemmene, eller summen av subkulturene i organisasjonen og forholdet dem i mellom.

 

Tekst: universitetslektor Hanne Jahnsen