MENY

Hvordan påvirker skolekulturer lærernes pedagogiske praksis?

En kollektiv kultur er preget av felles praksis som er bygd på et felles sett av normer og verdier. En kollektiv kultur fremmer gode relasjoner mellom lærere på en skole, mellom lærere og skolens ledelse og mellom lærere og foreldre.

Lærer som står foran tavlen med et kritt i hånden. Det er viktig at de som arbeider i skolen er bevisste i forståelsen av kultur på egen skole.

Skaalvik og Skaalvik (2013;15) skriver at en slik kultur trolig vil «lette lærernes arbeid med klasseledelse og derved redusere stress og utmattelse». Terje Ogden (2004) skriver at når visjoner og mål er felles på en skole, har de ansatte felles forståelse av vedtatte retningslinjer, slik at praksis skjer på grunnlag av de samme verdier.

Verdisamsvar er relatert til skolens måltruktur

Skolekultur er et komplisert fenomen, og når det studeres i praksis er det vanlig å dele det opp i mindre og mer konkrete faktorer. Skaalvik og Skaalvik (2013) har blant annet sett nærmere på lærernes opplevelse av verdisamsvar, det vil si i hvilken grad det er overensstemmelse mellom skolens mål og verdier og lærernes egne mål og verdier. 

Verdisamsvar framstår som en overordnet dimensjon ved skolemiljøet og grad av samsvar er avgjørende for hele skoleutviklingen. Verdisamsvar er sterkt relatert til skolens målstruktur. I skoler med læringsorientert målstruktur var det større samsvar mellom skolens og den enkelte lærers egne mål og verdier enn i skoler som har større grad av prestasjonsorientert målstruktur.

Skolekultur henger sammen med lærerens handling og væremåte

Skaalvik og Skaalvik (2013;69,70) viser til «forskning på elevnivå, som konsekvent har vist at en læringsorientert målstruktur har positive (…) effekter på elevenes målorientering (…), på elevenes innsats, utholdenhet, bruk av adekvate læringsstrategier (…), på elevenes følelse av tilhørighet (…) og på elevenes forhold til lærerne (…)». Dette kan tyde på en sammenheng mellom skolekultur og den enkelte lærers handlinger og væremåte i klasserommet.

I undersøkelsen om likheter og forskjeller mellom skoler som rapporterer om høy og lav forekomst av problematferd, fant forskerne flere fellestrekk mellom klasser på skoler med lav forekomst av problematferd og mellom klasser på skoler som rapporterte relativt høy forekomst av problematferd. Både lærere og ledere på skoler som rapporterte om lav forekomst av problematferd, omtalte arbeidet med felles skolekultur som positivt.

Det var godt samsvar mellom hva ledelsen og lærerne formidlet om relasjoner og tillitsforhold. De opplevde å ha en felles visjon og felles strategier for å møte ulike utfordringer i skolen. På skoler som rapporterte om høy forekomst av problematferd, var lærernes og ledelsens fortellinger om skolekultur, visjoner og mål og klasseledelse svært ulike. Forskerne antyder at likhetstrekkene mellom klasser  på samme skole, kan være et uttrykk for skolekulturen på den enkelte skole. (Nordahl, Kostøl og Mausethagen 2009).

Kollektiv mestringsforventning henger sammen med motivasjon og resultater

Kollektiv mestringsforventning er også et trekk ved skolekulturer, og forskere har funnet en sammenheng mellom lærernes kollektive forventning om mestring innenfor klasseledelse, evne til å motivere elever for innsats og elevresultater. Jo høyere en slik kollektiv opplevelse av mestring blant lærere er jo bedre læringsresultater blant elever (Goddard, Hoy & Hoy, 2000). Også Hargreaves (1996) viser til at kollektivt refleksjon og samarbeid i lærerkollegiet ser ut til å gi mindre problematferd blant elever. Roaldset (2013;53) oppsummerer denne delen av forskningen, og skriver at «Kollektivt orienterte skolekulturer ser ut til å oppnå det beste sosiale og faglige læringsutbytte».

Det er viktig at de som arbeider i skolen er bevisste i forståelsen av kultur på egen skole. Man må tenke gjennom og diskutere hva slags kultur man mener er best for å fremme et godt arbeids- og læringsmiljø for elevene. Den kollektive forståelsen av en slik kultur må settes opp mot eksisterende skolekultur, før en setter i gang et systematisk endringsarbeid på området.

 

Tekst: universitetslektor Hanne Jahnsen