MENY

Kulturens kjerneelementer

Skolekulturens kjerneelementer er de kollektive verdiene, normene og virkelighetsoppfatningene som eksisterer i en skole.

En kollektiv skolekultur betinger at lærere og ledere har en felles oppfatning av disse elementene samt skolens mål og ønsker for utvikling av skolen.

Lærerrollen er mangfoldig og de fleste lærere opplever læreryrket som meningsfullt, engasjerende og stimulerende. De trives godt og opplever å mestre de fleste utfordringer i sitt daglige virke (Skaalvik og Skaalvik 2013). Læreryrket er også utfordrende, krevende og ansvarsfullt. Læreryrket er dessuten verdiladet. Det er viktig at det eksisterer et samsvar mellom skolens mål, verdier og normer og lærernes egne mål, verdier og normer.

Bang (2013) hevder at kulturens kjerneelementer representerer organisasjonens kollektive mentale programmering eller kollektive mentale modeller for handling. Kjerneelementene er ulike aspekter ved den kollektive kulturen. Endringer i lærernes normer, verdier og virkelighetsoppfatninger er betinget av parallelle endringer i relasjonene mellom lærere og mellom grupper av lærere.

kulturens%20kjerneelementer.jpg%20%28rw_largeArt_768%29

Verdier

Vi har alle et verdigrunnlag inne i oss som forteller oss hva som er ondt eller godt, bra eller dårlig eller stygt versus pent. Verdiene våre får vi hovedsakelig gjennom sosialiseringsprosessen både i fritid og gjennom utdanning og arbeid. Når vi kobler verdier til skolen handler det om felles og stabile mål, idealer og prioriteringer som kommer til uttrykk i reflekterte utsagn og gjennom skolens og aktørenes handlinger (Bang 2013). Det handler om hva en skole definerer som ondt versus godt, bra versus dårlig osv.

Det er viktig at det er godt samsvar mellom lærernes egne verdier og skolens verdier. Lærere som opplever en dissonans på dette feltet syns å trives mindre og det er en risiko faktor i forhold til utmattelse i yrket.

Hvis man ønsker å diskutere verdier på en skole kan Argyris og Schøns (1996) skille mellom forfektede verdier (espoused values) og bruksverdier (values in use) være nyttige som analyseverktøy.  De verdiene som skolens ledere og lærene sier at de tror på og etterlever er de forfektede verdiene eller det uttalte verdiene. Disse verdiene er ofte formulert i skolens verdigrunnlag.

Det kan for eksempel være uttrykk som « Alle skal behandles likeverdig, men ulikt» eller «Alle elever skal bil møtt med respekt». Slike formuleringer er det vanskelig å være uenige i, men det er ulikt fra lærer til lærer på hvilken måte disse verdiene faktisk styrer deres læreratferd i det daglige. Når lærere står i vanskelige situasjoner med for eksempel omfattende problematferd kan handlemåtene til de velger komme til å stå i motsetning til skolens forfektede verdier.

Bruksverdier er de verdiene som ligger bak handlingene våre. Dette er de levde verdiene, de er ofte ubevisste og kommer til uttrykk gjennom belønningssystemer, hva som gir status i kollegiet, i seremonier og ritualer ved skolen. Vi kan analysere oss fram til de ved å studere handlinger og hvordan vi resonerer og reflekterer rundt handlingene våre.

Det er ofte en avstand mellom de offentlige uttalte verdiene og bruksverdiene. Slike forskjeller er ikke nødvendigvis negative, de kan tvert i mot bidra til positive diskurser om det pedagogiske arbeidet i skolen. Det kan være vanskelig å identifisere bruksverdiene i en skole gjennom intervjuer og spørreskjemaer. På direkte spørsmål til lærere og skoleledere er det som oftest de forfektete verdiene som kommer fram.

Skolen kan ha som en forfektet verdi å være en inkluderende skole. Likevel kan det oppstå situasjoner hvor noen elever får hele eller deler av sin undervisning i små grupper utenfor det ordinære klassefellesskapet. En begrunnelse er ofte at noen elever må ut i perioder, for å kunne bli inkludert i fellesskapet.

Normer

Normer er et sett av uformelle regler i skolekulturen. De virker som en rettesnor for hvordan man skal oppføre seg. Normene er subjektive og forskjellige kulturer kan ha ulike normer for atferd i relativt sett like situasjoner. Mennesker som er sammen over tid bringer med seg forventninger til samhandling og sammen med kollegaene utvikler de normer for hva som er akseptert eller blir støttet og hva som ikke er akseptert atferd på egen skole.

Det kan for eksempel dreie seg om «faste plasser» på personalrommet. Hvis noen kommer inn og setter seg på plassen til lederen kan dette oppleves som lite høflig og som et brudd på de felles implisitte normene. Normene er et utgangspunkt som lærere belønnes og sanksjoneres i forhold til.

Normene utvikler seg over tid gjennom den pågående aktiviteten i lærerkollegiet og etter hvert blir de til felles ideer om regler for atferd i grupper av kollegiet eller i hele kollegiet. Jo oftere og tettere lærere samarbeider jo mer sannsynlig er det for at normene deles av alle. På en skole kan man tenke seg at man har noen normer som er delt i hele kollegiet og at de ulike teamene har sine egne sett av normer.  Dette gjør det vanskelig å finne normer som er helt og fullt delt av alle lærere på en skole. I hvor stor grad normene aksepteres fra lærer til lærer vil variere og indentifiseringen av felles delte normer kompliseres ytterligere.

I skolekulturen er ulikheten i normer først og fremst en ressurs. Å anerkjenne at det i noen grad eksiterer ulike normer i skolen åpner opp for kritiske refleksjoner over lærernes og skolen praksis.

Virkelighetsoppfatninger

Hver enkelt lærer har sin egen oppfatning av virkeligheten på egen skole. Den er basert på egne erfaringer, opplevelser både gjennom oppdragelse, utdannelse og sosialt samvær i fritiden og på jobb.  Vi tolker omgivelsene våre hele tiden og vi konstruerer vår virkelighetsoppfatning ved hjelp av den mening vi legger i ulike hendelser og situasjoner. Virkelighetsoppfatning handler om hvordan den enkelte forstår menneskene, hendelsene og omgivelsene rundt seg.

I et arbeidsfellesskap som en skole utvikles kollektive virkelighetsoppfatninger over tid. Gjennom å arbeide sammen i klasser og grupper av elever, å samarbeider i ulike lærerteam utvikler lærere felles erfaringer som danner grunnlaget for utvikling av et sett felles oppfatninger av virkeligheten. De felles virkelighetsoppfatningene er ikke nødvendigvis sanne men det er heller ikke et kriterium for om de lever videre eller ikke. De kollektive virkelighetsoppfatningenes levedyktighet er avhengig av om medlemmene forholder seg til dem som om de er sanne og at de i liten grad stiller spørsmål ved gyldigheten til dem.

 

Tekst: universitetslektor Hanne Jahnsen