MENY

Skolekulturens innhold, uttrykk og form

Skolekultur beskrives ofte gjennom innhold, uttrykk og form.

En voksen står foren en gruppe mennesker som sitter og rekker opp hånden. Verdier, normer og virkelighetsoppfatninger kommuniseres gjennom felles språk og begreper, historier og myter og er viktige kulturformidlere i skolen.

Normer, verdier og virkelighetsoppfatninger er begreper som oftest benyttes når kulturens innhold skal beskrives og vi omtaler dem som kulturens kjerneelementer. Kjerneelementene er ikke direkte synlige. De kommer til uttrykk gjennom språket, atferd og handlinger, materielle og strukturelle forhold.

Disse elementene omtales som skolens kulturuttrykk. Det dannes ofte mønster eller grupperinger av de kulturelle uttrykkene i skolen. Dette omtales som skolens kulturelle temaer. Kulturuttrykk og kulturelle temaer i skolen og kan tolkes som bærere av skolens kulturinnhold. Fortolkningen av atferd, materielle og strukturelle forhold, kan si noe om hvilken betydning de har i den enkelte skole. 

Språk og historie binder ansatte sammen

Verdier, normer og virkelighetsoppfatninger, kommuniseres gjennom felles språk og begreper, historier og myter og er viktige kulturformidlere i skolen. Om historiene er sanne har mindre betydning, det er moralen eller budskapet i historien som er viktig. Språk, sjargong og humor forteller oss hva man ler av, hvilke vitser som fortelles osv. I noen kulturer kan det være vanskelig for en utenforstående å forstå hva som foregår. Språk, historier og liknende binder medlemmene sammen og fellesskapsfølelsen forsterkes fordi en lett kan identifisere hvem som er innenfor og hvem som står på utsiden.

Handlinger og følelser

Atferdsuttrykk består av handlinger og følelser. De handlinger og følelser som utøves i skolen, er en indikasjon på hva skolen verdsetter. Det handler om lederens måte å oppføre seg på overfor sine medarbeidere, samt måten medarbeidere oppfører seg på i ulike møter eller i uformelle fora. Det handler også om handlinger i for eksempel sammenslåinger av to avdelinger, og ved avskjedigelser og rekruteringer.

Følelser handler nettopp om hvilke følelser ansatte og ledere viser i ulike situasjoner. Hva fører til felles gledesutbrudd og hvordan reagerer man på konfrontasjoner, konflikter og liknende. Hvilke føleser som blir uttrykt i organisasjonen og på hvilken måte de blir uttrykt kan også gi et bilde på hva organisasjonen betrakter som verdifullt, hva som er tabu og hvor grensene går.

Kulturuttrykk

Fysiske gjenstander og for eksempel kleskoden ved skolen kan fungerer som et budskap som formidler en standard til ansatte i skolen, og til elever, foreldre og omgivelsene. Det samme gjelder for utsmykningen på en skole, om lærere deler arbeidspult eller om alle har adekvat IKT-utstyr osv.

I organisasjoner utvikles det ofte mønster eller grupperingen av kulturuttrykk. Disse grupperingene omtales ofte som kulturelle tema. Kulturelle tema i en skole er grupperinger av bestemte verdier, normer og virkelighetsoppfatninger, de utvikles over tid og man kan kjenne dem igjen via ulike handlinger, symboler og strukturer i skolen. Et kulturelt tema kan være omgangstonen i kollegiet. Kleskode, sjargong og historier som fortelles kan si noe om omgangsformen er uformell eller formell. De kulturelle temaene kan gjennomsyre hele organisasjonen, men det kan også være slik at de kulturelle temaene varierer avhengig av hvilket team du er tilknyttet.

 Kulturens%20innhold%20og%20uttrykk.jpg%20%28rw_largeArt_768%29  
Forholdet mellom kulturuttrykk og kulturinnhold (Bang 2013).

 

Forholdet mellom kulturuttrykk og kulturinnhold er gjensidig. Det kulturelle innholdet reflekteres i kulturuttrykkene og kulturuttrykkene bidrar til å skape, opprettholde, beskrive og utvikle det kulturelle innholdet i en skolekultur.

Det er i kulturens innhold at mangfold og forskjeller i skolekulturer er størst. Kulturens form er knyttet til etablerte strukturer, relasjonsmønstre og samværsformer mellom medlemmene i skolen. Det er først og fremst gjennom kulturens form at kulturinnholdet blir realisert, reprodusert og redefinert. Det er viktig å understreke at disse tre kjennetegnene står i et gjensidig forhold til hverandre. Les mer om normer, verdier og virkelighetsoppfatninger her.

Hver skole har sin egen unike kultur, og ikke minst er de forskjellig med hensyn til grad av individualistisk eller kollektiv orientering. Hargreaves (1996) beskriver fem typer skolekulturer som kan gjenkjennes i kulturens formside:

  1. balkanisering
  2. påtvunget kollegialitet
  3. fragmentert individualisme
  4. kollegialt samarbeid
  5. bevegelig mosaikk, som viser til en kultur hvor lærere kan delta i ulike grupper etter behov og i flere grupper samtidig.

Det er viktig å presisere at uttrykkene som beskriver ulike kulturer ikke er presise beskrivelser av praksis, planer eller ambisjoner. Begrepene er snarere å forstå som symboler og retorikk i en diskurs om forandring og utvikling i skolen.

 

Tekst: universitetslektor Hanne Jahnsen