MENY

Håndtering av reaktiv aggresjon

Det har vært relativt lite oppmerksomhet på intervensjonsforskning når det gjelder reaktiv og proaktiv aggresjon. De ulike teoriene gir likevel føringer på tiltakssiden.

Gutt som knekker blyant. Det er viktig å eliminere signaler eller tegn som kan trigge aggresjon.

Følgende tiltak er utredet med bakgrunn i forskjellige teorier og artikler på feltet (Dodge, 1991; Roland og Idsøe, 2001; Brendgen and Vitaro, 2005; Card og Little, 2006). 

Skoler og lærere bør basere arbeidet med reaktive elever etter noen hovedlinjer. Disse handler i stor grad om den individuelle lærerens og lærerteamets profesjonelle møte med disse elevene, men fokuserer også på systemrettede tiltak.

Et overordnet punkt er at de involverte pedagoger arbeider etter det autoritative perspektivet.

Fjern frustrasjonsutløsere

Elevenes undervisningsmiljø bør utformes slik at en rydder vekk eller reduserer mulige frustrasjonsutløsere. Eksempler på tiltak som kan bidra til å redusere frustrasjonsutløsere kan være:

  • å organisere elevene i mindre grupper for å redusere antall relasjoner de inngår i
  • gi sterkt tilpassede undervisnings opplegg
  • forebygge mobbing
  • organisere tilgang til jevn aldergrupper.

En kan imidlertid problematisere i hvor stor grad en skal ”rydde” vekk frustrasjoner i miljøet rundt eleven. Disse elevene må også etter hvert lære å takle den motstand som naturlig ligger i livs- og læringsprosesser.

Fungerer godt i mindre elevgrupper

Denne elevkategorien fungerer godt i mindre grupper, men det må gjennomføres slik at eleven opplever å bli inkludert, og at ikke stigmatisering blir et resultat. Det anbefales ikke å plassere elever med aggresjonsproblematikk i samme gruppe.

Mye tyder på at dette kan øke problematikken og føre til en gjensidig negativ jevnaldersosialisering. Sammensetning i smågruppene kan bestå av elever uten atferdsproblematikk, og det kan være en rotering av elever slik at en reduserer belastningen og stigmatiseringen.

Nettverksgrupper med jevnaldrende

Vi vet at reaktive barn og ungdom har vansker med å etablere kontakt med jevnaldrende over tid. Derfor vil det være et godt tiltak å organisere små nettverksgrupper av jevnaldrende som de inkluderes i. Dette kan redusere de negative konsekvensene som avvisning fra jevnaldrende kan ha på denne gruppen. Tiltaket vil trolig være vanskeligere å få til med økende alder.

Stabil lærergruppe

Et viktig systemrettet tiltak er å etablere et læringsmiljø som består av få, stabile og kompetente lærere over tid. Intensjonen er å utvikle en ”sikker base” for denne gruppen elever gjennom å etablere en trygg langvarig relasjon mellom lærer og elev.

Disse ordningen avhenger av både læreres arbeidstid og skolens timeplanutforming. Lærergruppen som arbeider med aggresjonsproblematikk bør ha spesialkompetanse på temaet. Dette arbeidet setter også store krav til konsistens mellom lærerne. Arbeidet med aggresjonsproblematikk er krevende, og pedagogene bør gjennomføre systematisk kollegaveiledning.

Endre tolkningsstil

Pedagogene må arbeide systematisk med å påvirke denne elevgruppens tendens til å tolke andres signaler negativt og fiendtlig. Lærerne må arbeide med elevens tolkningsstil i kommunikasjonsprosesser med andre. Dette kan gjøres for eksempel gjennom å legge fram andre tolkningsalternativer enn den eleven har, og gjennom det skape refleksjoner.

Kunnskapen om elevens tolkningsstil bør også få konsekvenser for læreres måte å grensesette på. Det gjelder å grensesette på en måte som i minst mulig grad trigger frustrasjoner. Her må en være bevisst på for eksempel eget kroppsspråk, stemmebruk og egne emosjoner i situasjonen.

Unngå aggressive innspill

Barn og ungdom med aggresjonsproblematikk ser ut til å være fokusert på signaler i miljøet som har aggressive innspill. Det er viktig å eliminere i størst mulig grad signaler eller tegn som kan ”trigge” aggresjon. Eksempel på slike aggresjonstriggere kan være film, videoer eller dataspill med innhold som har en aggressiv karakter. Disse elevene skal skjermes for denne typen underholdning.

Bruk av holding

Enkelte situasjoner med elever som har et høyt aggresjonsnivå vil kunne være så intense at det er fare for at de selv, andre elever eller lærere kan bli skadet. For å hindre at noe alvorlig skjer, må pedagogen noen ganger bruke holding. Dette er i tråd med straffelovens paragraf 47 og 48 som omhandler nødrett og nødverge.

I slike situasjoner må minst en annen voksen tilkalles for å avhjelpe situasjonen. Det er viktig at eleven som holdes blir ivaretatt både under og etter en eventuell holding. Tvangsbruken må begrenses til det minimum som antas å være nødvendig i den aktuelle situasjonen. De som utøver holdingen må bruke en så skånsom metode som mulig, og avslutte så fort som det er mulig innenfor sikkerhetsmessige rammer.

Disse handlingene skal følges opp med samtaler i etterkant, hvor ulike perspektiver skal fram, men også hvor skolen gir tydelig beskjed om forventninger når det gjelder atferd. Det skal skrives rapport om hendelsen, og rektor skal oppbevare den. Videre skal foresatte få melding om saken. De involverte i hendelsen har behov for å følges oppi etterkant, for eksempel i forhold til veiledning

Alminnelige, verbale instrukser eller korreksjoner og håndledelse uten holding eller andre fysiske påvirkninger av liknende art, anses ikke som bruk av tvang eller makt.

I lov om sosiale tjenester (1998) er tvang definert:

Som bruk av tvang eller makt etter dette kapitlet regnes tiltak som tjenestemottakeren motsetter seg eller tiltak som er så inngripende at de uansett motstand må regnes som bruk av tvang eller makt.

Det er viktig å være bevisst på at det gjennom opplæringsloven er slått fast at det ikke er hjemmel for bruk av fysisk makt overfor elever. Når det i enkelte nødvergesituasjoner likevel kan bli aktuelt, er det viktig å ha kompetanse på hvordan en tilnærmer seg disse intense handlingene.