De har ulikt temperament, evne til å regulere atferd eller evne til å konsentrere seg over tid. Disse forholdene kan ha like stor betydning for læring og utvikling som de kognitive læreforutsetninger. Derfor må dette tas hensyn til når man utformer læringsmiljøet.
Forskjeller i atferds- og følelsesmessige disposisjoner har ulike årsaker. Blant annet spiller arv en rolle. Temperament og anlegg for å reagere med engstelse eller tristhet har for eksempel en relativt sterk arvemessig komponent.
Videre vil foresattes oppdragerstil og andre forhold ved kvaliteten på den omsorgen som eleven har møtt, påvirke evnen til å regulere atferd og følelser.
Livsendelser kan påvirke skolehverdagen
Positive og negative hendelser i elevens liv vil også påvirke atferds- og følelsesmessige disposisjoner som vil kunne gi ulike utslag i skolesammenheng. En tendens til å reagere med engstelse eller tristhet vil for eksempel kunne vise seg ved at eleven har en økt tendens til unngå ulike typer utfordringer, mangler energi til å opprettholde arbeidsinnsats eller har problemer med å konsentrere seg om læringsoppgavene.
Problemer med atferdsregulering kan være en betydelig risikofaktor for senere mistilpasning i skolen for eksempel nedsatt motivasjon, antisosial atferd og lovbrudd.
Læringsmiljøer det der jobbes med motivasjon og mestring, samt har støttende lærere med klare forventninger til elevene, vil skape trygghet, forutsigbarhet og struktur som gjør elevene i stand til å møte kommende utfordringer i skolen.
Anbefalt litteratur
Midthassel, U. V.; Bru, E.; Ertesvåg, S. K. & Roland, E. (red.). Sosiale og emosjonelle vansker
Fandrem, H. & Fuglestad, O. L. (red.). Barn i utfordringer
Idsøe, T. & Idsøe, E. Emosjonelle vansker – Hva kan voksne i skolen gjøre for elever med emosjonelle vansker forårsaket av negative livshendelser?
Merrell, K. W. Helping Students Overcome Depression and Anxiety. A Practical Guide.