MENY

Deprimerte elever og skolen

Hvilke kjennetegn gir depresjon hos barn og unge? Hva kan skolen og lærerne gjøre for å hjelpe deprimerte elever?

Elev som sliter med konsentrasjonen på skolen. Flere av kjennetegnene på depresjon kan knyttes til hvordan eleven oppfører seg på skolen.

Maria er 17 år og går i første på videregående. Hun har tidligere vært en pliktoppfyllende og flink elev på ungdomsskolen. Hun har alltid hatt gode venner og vært populær hos guttene. Hun er opptatt av utseendet, trener regelmessig og bruker en del penger på klær og sminke. Hun har et høyt ambisjonsnivå, og stresser med skolearbeidet for å få gode karakterer.

Foreldrene til Maria har nylig gått fra hverandre, og bruddet har vært vanskelig for hele familien. Særlig for Maria som alltid har vært nært knyttet til far. Hun har tatt det svært tungt og siden da har hun ikke orket å gå ut for å treffe venner. Hun har også sluttet med treningen og tiden tilbringer hun mest hjemme. I det siste har hun sett sliten og trett ut, og er blitt veldig tynn. Hun skifter ikke så ofte klær som før, og det er lenge siden hun har kjøpt nye. Hjemme sier mor at hun spiser lite og er nesten bare på rommet sitt om kveldene. Når de prøver å si noe, blir hun bare sur og irritabel og sier hun jobber med lekser.

På skolen har en lærer sett at hun har endret seg fra å være en blid og utadvendt jente til å virke sliten, trett og ukonsentrert. Hun har også hatt en del fravær i det siste, spesielt de dagene de skal ha gym. Men når han prøver å snakke med henne, er hun helt taus og begynner å gråte. Læreren synes det er vanskelig og er usikker på hva han skal gjøre.

Depresjon er utbredt både i Norge og ellers i verden, og er en av de viktigste årsakene til sykdom og dødelighet. Denne psykiske lidelsen medfører store kostnader, ikke bare personlig for de som rammes, men også økonomisk for samfunnet. Depresjon kan være en stor utfordring for mange barn og unge, og det kan blant annet føre til alvorlige problemer både faglig og sosialt. Opp mot 20 prosent av barn og unge har symptomer som påvirker funksjonsnivået deres.

Symptomer på depresjon

Barn kan av og til føle seg leie eller ulykkelige, og ungdomsalderen kjennetegnes ofte av et svingende og variabelt humør. Det er først når stemningsleiet blir vedvarende og tydelig redusert at det er snakk om depresjon. Hos barn kjennetegnes depresjon av at de blir følelsesmessig flate, men hos ungdom av en mer langvarig, gjennomgående tristhet og følelse av håpløshet.

Hovedsymptomet ved depresjon er senket stemningsleie, men hos ungdom vises det mer som håpløshetsfølelse, mangel på energi, konsentrasjonsvansker søvnforstyrrelser, appetittforstyrrelser og selvmordstanker. Alvorlig depresjon er en gjennomgripende tilstand som svekker barn og unges funksjonsnivå i betydelig grad, men også mer moderate former for depresjon har vesentlig innvirkning på barn og unges livskvalitet og kan også redusere deres evne til å kunne fungere i optimalt i skolen.

Diagnosesystemet DSM-5 (Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders) beskriver kjennetegnene på depresjon. Nedenfor er disse gjengitt og utvidet med beskrivelse av hvordan depresjon hos elever kan vise seg i skolen.

Tegn på depresjon

  • Gjennomgående og vedvarende tristhet.
  • Tap av glede og interesse for aktiviteter som en var interessert i og gledet seg over tidligere. Redusert motivasjon eller engasjement for skolearbeidet.
  • Endring av appetitt som fører til vekttap eller vektøkning som ikke skyldes diett.
  • Søvnløshet eller oversoving. Virker trøtt når skoledagen starter eller kommer for sent på skolen.
  • Tap av energi eller økt tretthet. Har vanskelig for å komme i gang med arbeidsoppgaver eller opprettholde innsats over tid.
  • Rastløshet eller irritabilitet. Blir lettere involvert i konflikter med medelever. Motstand mot å gjøre skolearbeidet.
  • Følelse av verdiløshet eller uhensiktsmessig skyldfølelse. Negative forventninger til muligheter for å mestre skolearbeidet.
  • Vansker med å tenke, konsentrere seg eller ta beslutninger i skolearbeidet.
  • Tanker om død eller selvmord, eller forsøk på selvmord.

Hva kan skolen og lærerne gjøre for å hjelpe deprimerte elever?

Skolen har i oppgave å gi alle barn og unge et godt og trygt miljø for læring og utvikling. Det innebærer å se hver enkelt elevs behov. Derfor bør lærere ha tilstrekkelig kunnskap, forståelse og ferdigheter til å være godt nok rustet til å ivareta alle barn og unges i skolen, også de som strever med psykiske helseplager slik som depresjon.

Deprimerte kan framstå som tilbaketrukne og krever lite oppmerksomhet fra læreren, og det kan derfor være vanskelig for læreren å bli oppmerksom nok på behovene de har for støtte. Deprimerte elever kan også fremstå som negative og umotiverte, og det kan være krevende for læreren å stimulere til aktivt arbeid med læringsoppgavene. For deprimerte eller nedstemte elever er det viktig at lærere arbeider aktivt for å opprettholde en god og tett kontakt, og å legge til rette for at eleven blir inkludert i det sosiale fellesskapet blant medelevene.

Grubling og overdreven bekymring kan være en barriere for læring blant deprimerte elever. Å bearbeide bekymringer gjennom å skrive om dem kan bidra til å dempe grubling. Læreren kan i samarbeid med fagpersoner på psykisk helse legge til rette for slike aktiviteter.

Konsentrasjonsvansker og unngåelsesstrategier, som er vanlig blant deprimerte elever, kan motvirkes med konkrete kortsiktige mål for arbeidet, som inkorporeres i en formulert aktivitets- eller arbeidsplan, kombinert med tett oppfølging av eleven. Både konkrete arbeidsplaner og konstruktivt samarbeid med medelever er gode virkemidler for å bøte på manglende energi hos deprimerte eller nedstemte elever.

Negative forventninger og underyting er en annen utfordring. Læreren kan motvirke dette med å støtte eleven og minne eleven på de ressurser han eller hun faktisk har. Positive forventninger og mestringsopplevelser er særlig viktig for deprimerte elever.

Dersom elever selvskader seg er det viktig at skolen identifiserer dette tidlig, viser forståelse for problematikken og er aktive på ansvarsgruppemøter. Psykiatrien leder behandlingen, men læreren er sammen med elevene i det daglige og skal ivareta eleven og de andre dersom selvskading har forekommet.

Oppdager læreren at eleven har selvmordstanker er det viktig å snakke med eleven og ivareta denne, samt kontakte foreldre, helsesøster eller fastlege/BUP – slik at eleven kan ivaretas på best mulig måte. Skolen kan be om veiledning fra psykiatri/kommunepsykolog når barn/ungdom lider av selvskading, depresjon eller har selvmordstanker. 

Slik kan lærere hjelpe deprimerte eller nedstemte elever

  • Ha god og hyppig kontakt med eleven.
  • Legge til rette for at eleven blir inkludert i arbeidsfellesskapet med medelevene.
  • Legge til rette for tiltak som kan redusere overdreven bekymring og grubling.
  • Være oppmerksom på og motvirke elevens bruk av unngåelsesstrategier.
  • Hjelpe eleven med å strukturere skolearbeidet ved hjelp av en klart formulert arbeidsplan som har kortsiktige, konkrete mål for elevens læring.
  • Gi eleven hyppige og konstruktive tilbakemeldinger.
  • Arbeide aktivt med å utfordre elevens negative tankemønstre rundt skolearbeidet, for eksempel ved å minne eleven om hans eller hennes faktiske ressurser og påpeke for negative forventninger.
  • Skape et læringsmiljø som verdsetter alle elevers innsats for å øke sitt kompetansenivå, og holde sammenligning av prestasjoner til et minimum.

 

Teksten er fra kapitlet «Depresjon» i boka «Psykisk helse i skolen», og er skrevet av Edvin Bru1, Margit Garvik1, Klara Øverland1,2 og Thormod Idsøe1,3  

Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning (Læringsmiljøsenteret), Universitet i Stavanger.
Stavanger universitetssjukehus
Atferdssenteret, Universitetet i Oslo

 

Les også