MENY

Elever med akademisk talent som mister lærelysten

Forskning: Elever med akademisk talent kan miste lærelysten hvis de ikke får tilpasset opplæring på sitt nivå.

Elever i klasserom Undervisningssystemet burde stille utfordringer på passende nivå til elever med alle typer evner og ikke bare til de som er plassert i «spesialundervisningskategorien».

Det høres paradoksalt ut at elever med akademisk talent kan miste lærelysten. I hver klasse finnes elever som har potensial, er motiverte, interesserte faglig, som får ikke får tilpasset opplæring på sitt nivå. Etter en del år med venting, mister de motivasjonen for å lære (Matthews & Foster, 2006).

En fersk dansk undersøkelse (Theilgaard et al., 2013) viser at ca 20 prosent av alle elever ikke får utfordringer tilpasset sitt høye potensial. Vi har ikke norske data som peker på hvor stort antall barn som kjeder seg i den norske skolen på grunn av mangel på tilpasset opplæring.

Underviser for gjennomsnittseleven

Undervisningssystemet burde stille utfordringer på passende nivå til elever med alle typer evner og ikke bare til de som er plassert i «spesialundervisningskategorien».

I en stor undersøkelse utført ved Læringsmiljøsenteret rapporterer de flinkeste elevene at de ikke føler de får nok stimulans og støtte fra læreren (Cosmovici Idsøe mfl., 2009).

Ifølge studien virker det som om lærerne har vansker med å håndtere hele rekkevidden, fra de svakeste til de sterkeste/flinkeste barna, og ender opp med å orientere sine strategier mot «gjennomsnittet» i klassen.

Dette er noe som fører til mangelfull støtte både for elever med gode og med dårlige resultater. Lærere trenger mer kunnskap om hvordan de kan finne og identifisere læringsforutsetningene til elevene sine og hvilken type differensiering som vil møte behovene deres.

Kan utvikle atferdsvansker

Mens det utbredte synet på disse elevene er at de kan «klare seg selv fordi de er flinke», kan disse elevene tvert imot utvikle en rekke problemer som følge av mangel på stimulans. Vi må være klar over at i en kultur som ikke klarer å se og stimulere elever med høyt akademisk potensial, tvinges disse barna til å finne egne måter å takle evnene sine på (Neihart mfl., 2002):

  • Det kan være gjennom opphoping av frustrasjon som fører til sinne, forstyrret oppførsel, arbeidsunnvikelse eller nektelse, verbal eller fysisk aggresjon.
  • Tap av interesse og motivasjon for læring, uoppmerksomhet og levering av dårlig arbeid.
  • Møte lave forventninger ved å underprestere.
  • Noen av barna kan ha store problemer med å takle jevnaldrenes reaksjoner, noe som kan føre til tilbaketrekning, depresjon eller ved å bli en klovn i et forsøk på å bli akseptert og passe inn.

Ikke alle barn som er aggressive eller deprimerte er begavede, men det bør sjekkes ut. Derfor er det ekstra viktig at lærere forstår hvem disse barna er og hva slags læringsbehov de har.

Alle elever må få mulighet til å strekke seg og lære noe nytt hver dag, både elever som sliter akademisk og elever med høyt akademisk potensial. Alle, uansett nivå, trenger å bli støttet og utfordret i arbeidet.

Hvorfor er det vanskelig å differensiere undervisningen for barn med høyt potensial?

Noen av grunnene er fordi vi i Norge mangler:

  1. Norsk forskning som viser hvor stort antall elever med høyt potensial som har mistet lærelysten på grunn av mangel på tilpasset opplæring.
  2. Lærerkunnskap om læring for elever med høyt akademisk potensial og/eller assosiert pedagogikk og relevant pensum.
  3. Kunnskap om klasseromshåndtering og klasseledelse som trengs for å støtte differensiert undervisning.
  4. Tro på behovet for å innføre differensiert undervisning, som troen på at elever er ulike i hvordan de lærer eller at elever kan tilegne seg kunnskap som læreren ikke har forstått.
  5. Kunnskap om hvordan lærere kan støtte tilnærminger til læring hos elever med høyt akademisk potensial fra forskjellige kulturelle grupper (etniske, sosiale osv.), eller elever som underpresterer. Manglende kunnskap om disse gruppene gjør det vanskelig å finne og bruke de mange ressursene som kan hjelpe slike elever effektivt.
  6. Planleggingstid til å gjøre nødvendige pensumendringer for elever med høyt akademisk potensial
  7. Støtte og oppfølging fra skoleledelsen til å verdsette og veilede innføringen av differensierte strategier for elever med høyt akademisk potensial
  8. Relevant pedagogisk kunnskap og undervisningsmetoder for elever med høyt akademisk potensial.
  9. Videreutdanningsmuligheter for å studere differensiering og hvordan det fungerer i klasserommet

Vi må slutte å ignorere de pedagogiske behovene til barn med høyt potensial. Vi må slutte å bli fornøyde med å «undervise gjennomsnittet». Vi må prøve å skape et læringsmiljø som er mottakelig for alle barns behov og som bidrar til læring.

 

Tekst: Ella Maria Cosmovici Idsøe

 

Referanser

Cosmovici, E.M., Idsoe, T., Bru, E., & Munthe, E. (2009). Perceptions of learning environment and on-task orientation among pupils with different achievement levels: A study conducted among Norwegian secondary-school students. Scandinavian Journal of EducationalResearch, 53(4), 379–396.

Idsøe, E. (2014). Elever med akademisk talent i skolen. Cappelen Damm Akademisk.

Idsøe, E. (2014). Tilpasset opplæring for elever med høyt akademisk potensial. I: Bunting, M. (red.) Tilpasset opplæring  i forskning og praksis. Cappelen Damm Akademisk.

Matthews, D., & Foster, J. (2006). Mystery to mastery: shifting paradigms in gifted education. Roeper Review, 28(2), 64-69.

Neihart, M., Reis, S.M., Robinson, N.M., Moon, S.M. (2002). The social and emotional development of gifted children. What do we know? Prufrock Press, USA.

Theilgaard mfl. (2013). Københavnerbarometeret 2013. Børne- og ungdomsforvaltningen