MENY

Mobbing rammer folkehelsa

– Hadde noen regnet sammen samfunnskostnadene av mobbing, og lagt regningen på bordet, ville innsatsen for å få stoppet mobbing økt betraktelig, sier førsteamanuensis Klara Øverland.

Jente med øynene lukket, og som holder seg til tinningen. – Vi må bli bevisst de alvorlige konsekvensene av mobbing, sier Klara Øverland.

Klara Øverland er psykolog, og jobber både som forsker på Læringsmiljøsenteret og som behandlende terapeut på Stavanger universitetssjukehus. Nå venter hun spent på at kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) snart skal legge fram regjeringens tiltakspakke mot mobbing.

Mobbing setter spor 

Øverland trekker fram studier som er gjort av Læringsmiljøsenteret og utenlandske forskere når hun forklarer at mobbing setter fysiske og psykiske spor – som i sum koster samfunnet enorme summer:

  • Barn som mobbes lider ofte av svekket psykologisk helse eller tilpasning.

  • Langtidsproblemene viser seg gjerne i ungdomsårene. Enkelte barn og unge tyr til selvskading og i verste fall til forsøk på å ta sitt eget liv.

  • Barn som mobbes fikk høyere betennelsesnivå i kroppen over tid. Forskere antar at dersom barna får betennelse i kroppen så kan det føre til kroniske betennelser, som igjen kan føre til risiko for alvorlige helseplager på sikt. Betennelsesnivået ble forsterket på grunn av mobbing, barn kan bli sykere i voksen alder.

  • Mobbing kan føre til posttraumatiske stressymptomer (PTSD-symptomer). De kommer til syne som påtrengende minner, søvnproblemer, motorisk uro, bli lett irritert eller sint, vanskeligheter med å konsentrere seg og til sist unngåelsesatferd.

Langvarige psykiske vansker 

I klinisk praksis opplever vi at de som mobbes kan slite med angst og depresjon. De får problemer med egen selvfølelse og å følge med på skolen. Noen ender opp med skolevegring, og kan droppe helt ut fra skolen. Mange isolerer seg sosialt og flere strever i lang tid med emosjonelle vansker. 

– I barnevernet har jeg opplevd barn og unge som har ruset seg for å slippe unna problemene. Andre har blitt akuttinnlagt på barnevernsinstitusjon, fordi ingen har klart å gi dem trygge nok rammer, sier Øverland.

Generelt kan vi si at barn som blir mobbet er i risiko for å få psykiske og fysiske plager som de sliter med inn i voksenlivet.

Et folkehelseproblem 

Folkehelseinstituttet (FHI) er enig. Da kunnskapsministeren sendte Djupedalutvalgets mobberapport på høring våren 2015, ble ikke FHI satt på høringslisten. De har likevel levert et høringssvar for å peke på viktige helsekonsekvenser av mobbing. Vurderinger som må med når departementet skal utforme en tiltakspakke, ettersom en betydelig andel av befolkningen rammes av mobbing og mobbingen henger sterkt sammen med senere helseproblemer. 

I høringssvaret rister Folkehelsetilsynet litt i Djupedalutvalget: "Vi er derfor av den oppfatning at de helsemessige konsekvensene av at barn utsettes for mobbing med fordel kunne blitt beskrevet i enda større detalj i utredningen."

Akkurat som Klara Øverland, lister FHI opp fersk forskning som avdekker dramatiske helsekonsekvenser av mobbing:

  • De som utsettes for mobbing i alderen 7–11 år har som voksne økte odds for depresjon, for angstlidelser og for selvmordstendenser sammenlignet med jevnaldrende som ikke var utsatt for mobbing.

  • Det å ha vært utsatt for mobbing har også sammenheng med mangel på sosiale relasjoner, økonomiske problemer og redusert livskvalitet i 50-årsalderen.

  • Mobbeoffer har økte odds for agorafobi – frykt for åpne plasser eller sosiale situasjoner med mange mennesker til stede, angstlidelse og panikklidelse.

  • Det er sannsynlig at en reduksjon i forekomsten av mobbing blant barn og ungdom over tid vil være et svært viktig bidrag til en bedre psykisk helse i befolkningen.

Foreldrerettigheter 

Klara Øverland er også opptatt av en annen samfunnsøkonomisk side av mobbing: 

– Fordi foreldre har få rettigheter når mobbing blir avdekket, ender mange opp med lange jobbfravær for å støtte barnet sitt noe som er dyrt både for foreldrene og samfunnet. I mange tilfeller velger foreldre å sykemelde seg med en psykisk eller fysisk diagnose, for det er det eneste som kan gi fri og mulighet til å følge opp barnet som blir mobbet. Men en slik løsning kan slå kraftig tilbake på foreldrene senere i livet.

Foreldre bør få egne rettigheter når mobbing av eget barn avdekkes, de bør gis muligheten til å få fri i en periode for å kunne yte hjelp og støtte. Mange av barna sliter med alvorlig angstproblematikk i etterkant og tenk bare på hvor mange møter foreldre skal på når mobbing skal stoppes.

Tilbake til et normalt liv 

Øverland etterlyser også raskere og bedre helseoppfølging av mobbeofre, noe som også kan gi samfunnsøkonomiske gevinster.

– Vi trenger et tverrfaglig hjelpeapparat mellom helsestasjon og psykisk helsevern. Flere kommuner får nå egne psykologer. Disse kan være med og hjelpe barn og unge som er blitt mobbet tilbake et normalt liv. Raskere innsats, god faglig oppfølging fra fagfolk og tilrettelagt støtte fra foreldre vil redusere kostnadene både for den enkelte som blir mobbet og for storsamfunnet, oppsummerer Øverland.

 

Les også

UiS logo