MENY

Tiltak mot depresjon

Forskning: En gruppebasert tidlig-intervensjon kan redusere depressive symptom hos ungdom. Slike tidlig-intervensjoner som Depresjonsmestring for ungdom (DU) gjennomført i praktiske settinger ser lovende ut.

Jente som sitter alene i mørket med fjeset ned Depresjon i ungdomsalder kan få alvorlige konsekvenser og er knyttet til en rekke problem.

Risikoen for depresjon øker i ungdomsalder, og jenter er dobbelt så utsatt som gutter.

Depresjon i ungdomsalder kan få alvorlige konsekvenser og er knyttet til en rekke problem, som vanskelige relasjoner til jevnaldrende og familie, skoleproblemer og frafall i skolen, helseproblem, økt rusmisbruk og selvmord.

Depresjon er også en stadig tilbakevendende helseplage med risiko for vedvarende funksjonell uførhet i voksen alder.

Som del av sitt doktorgradsarbeid har Margit Garvik sett på effekten av Depresjonsmestring for ungdom (DU), som er et tidlig gruppebasert kognitivt atferdstiltak for deprimerte ungdommer i praksis settinger i Norge.

Målet med studien var å undersøke effekten av gruppebasert tidlig-intervensjon. Det vil si at den iverksettes for grupper av ungdommer med depressive symptomer, men før symptomtrykket har utviklet seg til å bli så veldig høyt. Tiltaket er basert på teori og teknikker hentet fra kognitiv atferdsterapi.

Depresjonsmestring for ungdom

Depresjonsmestring for ungdom (DU) er et gruppebasert kognitivt atferdstiltak for deprimerte ungdommer i praksissettinger i Norge. Tiltaket er utviklet i Norge, men har elementer fra lignende tiltak i utlandet. Primær målgruppe er ungdom mellom 16–20 år med vedvarende nedstemthet eller mild til moderat depresjon.

Kurset er gruppebasert med åtte ukentlige samlinger. Det er to oppfølgingssamlinger etter omtrent tre og seks uker etter den siste samlingen. Sammenlignet med tidligere tiltak for depresjon hos ungdom, har DU noen ulikheter. Kurset har færre sesjoner (åtte) enn kursene det sammenlignes med (12–16 sesjoner).

Selv om det grunnleggende innholdet er omtrent det samme, så har DU noen få elementer i tillegg. Det vil si større oppmerksomhet på en nyere og mer utvidet form for kognitiv terapi som kalles metakognitiv terapi, som handler om hvordan en tenker om tankene sine og å bli bevisst på hva tankene gjøre med følelsene.

Det blir også fokusert på positiv psykologi, for eksempel hvordan bryte tankemønstre og tenke mer positiv, samt en gjennomgang av hjernens komplekse måte å bearbeide informasjon på. Imidlertid ble det ikke målt effekter av tilleggskomponentene i denne studien, men det kan være et tema for videre forskning.

Kursinstruktørene ble rekruttert fra Rådet for psykisk helse, hvor de var sertifisert som KID-instruktører (kognitiv mestring av depresjon). De ble kurset videre og sertifisert som DU-instruktører av kursutvikler. DU-instruktørene rekrutterte selv kursdeltakerne på kursene sine, på sine hjemsteder ulike steder i landet. I forkant av studien ble ungdommene intervjuet og undersøkt for depresjon før de fikk delta på DU-kurset. Spørreskjema ble fylt ut før kurs, etter kurs og etter 6 måneder.

Reduksjonen opprettholdt

Resultatene av tiltaksutprøvingen indikerte en signifikant reduksjon av depressive symptom hos deltakerne. Effekten av kurset var tilsvarende sammenlignbare kurs i utlandet, og ble også sjekket opp mot kontrollgruppene som de hadde brukt. Resultatene indikerte medium til sterke reduksjoner i depressive symptom etter fullført kurs. Også verdt å merke seg er at for ungdom som fullførte spørreskjema etter seks måneder, ble reduksjonen enten opprettholdt eller den økte ytterligere.

Oppsummert kan en si at denne studien viser at et tidlig gruppebasert tiltak, som er utviklet fra kognitiv teori og distribuert i en praksis setting, bidrar til en reduksjon av depressive symptom hos ungdom. Tiltaksutprøving i den virkelige verden er mer kompleks enn i kontrollerte forskningsmiljø, hvor ungdommene ofte er nøye utvalgt og undersøkt for å ha et minimum av tilleggsvansker i utvalget. Således, bestod utvalget i vår studie av en mer heterogen gruppe enn i sammenligningsgruppen.

Dette, og andre aspekt ved denne studien som ble utført i en praksis setting, kan ha gitt en reduksjon i effekt. Ved å ta dette i betraktning, er det oppløftende at resultatene indikerer effekter som er sammenlignbare med de som ble funnet i de kontrollerte forskningsstudiene. Ved å fokusere mer på lavterskeltiltak i dette feltet, kan det gjøres store besparelser i forhold til de personlige og økonomiske kostnadene som kan relateres til depresjon.

 

Tekst: Margit Garvik

 

Referanse

Garvik, M.; Idsøe, T. & Bru, E. (2014). Effectiveness study of a CBT-based adolescent coping with depression course, Emotional and Behavioural Difficulties, Vol. 19, issue 2.