MENY

Livsmestring i skolen – noen definisjoner

Livsmestring er på vei inn i skolen. Hvordan defineres det, og hva betyr det i praksis? Her finner du noen definisjoner. Vi viser også hvordan livsmestring trekkes frem i Læreplanen og i Opplæringsloven.

Kjempeglad jente som viser tommel opp. Foto: iStock. Foto: iStock

Hva er livsmestring?

”Å utvikle ferdigheter og tilegne seg praktisk kunnskap som hjelper den enkelte til å håndtere medgang, motgang, personlige utfordringer, alvorlige hendelser, endringer og konflikter på en best mulig måte.Å skape en trygghet og tro på egne evner til å mestre også i fremtiden.” (Prebensen & Hegestad, LNU, 2017)

Slik defineres livsmestring i en rapport som LNU har utarbeidet på vegne av Barne- og likestillingsdepartementet og Kunnskapsdepartementet Livsmestring i skolen – for flere små og store seire i hverdagen (2017) (pdf).

Rapporten sier:

Å mestre livet handler implisitt om å erfare opplevelser og situasjoner som man ikke har møtt før eller karakteriseres som vanskelig eller utfordrende å takle psykisk og emosjonelt. Sentralt for begrepet er derfor å bygge mestringstro som beskrevet i Albert Banduras teori om Self-efficacy. Tillit til egen evne til å mestre oppgaver og utfordrende situasjoner står sentralt og hvordan dette påvirker egen kraft, vilje og evne til å handle (LNU, s. 9, 2017).

Slik er livsmestring nært knyttet til psykisk helse. Dette kommer godt frem i overordna del av lærerplanen.

Psykisk helse og livsmestring i skolens lovverk

I overordna del av lærerplanen blir formålet med opplæringen tydeliggjort: "…elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine" (opplæringsloven§1-1). Denne delen av lærerplanen sier også noe om det verdigrunnlaget som opplæringen skal bygge på: "Verdiene er grunnlaget for vårt demokrati og skal hjelpe oss å leve, lære og arbeide sammen i en kompleks samtid og i møte med en ukjent framtid" (Opplæringens verdigrunnlag, overordnet del av læreplanverket).

Videre sier den overordna delen noe om de prinsippene som skal gjelde for læring utvikling og danning:

  • Sosial læring og utvikling
  • Kompetanse i fagene
  • Grunnleggende ferdigheter
  • Å lære og lære

Den tydeliggjør også de tverrfaglige temaene som opplæringen skal bygge på, nemlig:

  • Folkehelse og livsmestring
  • Demokrati og medborgerskap
  • Bærekraftig utvikling

Til slutt tar den overordna delen for seg hvilke prinsipp som skal gjelde for skolens praksis.

I overordna del av lærerplanen kommer det tydelig frem hvordan fokus på psykisk helse er nært knyttet til livsmestring:

…Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet
(Fra formålsparagrafen).

Folkehelse og livsmestring som tverrfaglig tema i skolen skal gi elevene kompetanse som fremmer god psykisk og fysisk helse [...]. I barne- og ungdomsårene er utvikling av et positivt selvbilde og en trygg identitet særlig avgjørende. [...] Livsmestring dreier seg om å kunne forstå og å kunne påvirke faktorer som har betydning for mestring av eget liv. […] elevene lærer å håndtere medgang og motgang, og personlige og praktiske utfordringer på en best mulig måte. Aktuelle områder innenfor temaet er fysisk og psykisk helse, levevaner, seksualitet og kjønn, rusmidler, mediebruk, og forbruk og personlig økonomi. Verdivalg og betydningen av mening i livet, mellommenneskelige relasjoner, å kunne sette grenser og respektere andres, og å kunne håndtere tanker, følelser og relasjoner hører også hjemme under dette temaet.
(Overordna del, læreplanverket, 2.5.1 Folkehelse og livsmestring)

Tekst: Nina Grini