MENY

Hva skal du gjøre, og hva sier loven?

Som privatperson eller pedagog i barnehage eller skole er du underlagt samme lovverk, og i slike saker det straffeloven som er gjeldene.

Gutt som gråter, blir holdt av en voksen Pedagoger og lærere (samt andre) har plikt til å melde fra ved mistanke om vold eller overgrep.

Redd Barna har en oversikt over hva du skal gjøre dersom det er mistanke om at barn utsettes for vold eller overgrep. Oversikten ble laget i forbindelsen med kampanjen "Vennligst forstyrr!":

Gjelder for

Skole-, SFO- og barnehagepersonalet. Beredskapsplanen gjelder ved overgrep fra voksne eller andre personer som er en del av barnets/elevens nettverk.

Når

  • Alle ansatte skal være oppmerksomme på barn som viser tegn eller gir signaler på at de utsettes for vold, overgrep/incest eller omsorgssvikt.

  • Ved mistanke om vold, overgrep/incest eller omsorgssvikt har ansatte uten hinder av taushetsplikten meldeplikt til barnevernet. (Rundskriv nr. Q-24/2005

Hvordan 

  • Alle ansatte skal være kjent med rutinene for å melde. Redd Barna oppfordrer til at rutinene gjennomgås minst en gang i året for alle ansatte, og ved alle ansettelser (også vikarer).

  • Barnehagen/skolen skal ha lav terskel for å melde fra om bekymring om vold eller overgrep.

  • Rektor/styrer har ansvar for å sende bekymringsmeldingen til barnevernet. (Se også under punkt ”ansvar”).

  • Ansatte i skoler og barnehager kan søke råd, også anonymt, i kommunens barneverntjeneste, hos politiet, helsestasjonen eller PP-tjenesten. Disse instansene kan delta i anonyme drøftinger med skoler og barnehager. Dersom kommunen har konsultasjonsteam kan man anonymt legge saken fram for teamet.

  • Et nært og åpent samarbeid med barnevernet og andre instanser som blir involvert, kan være nødvendig for å skjerme barnet i den første fasen.

Hvordan forholde deg til opplysningsplikt og taushetsplikt?

Pedagoger og lærere (samt andre) har plikt til å melde fra ved mistanke om vold eller overgrep. Det er viktig å ta å ta tak dette umiddelbart! Saken kan drøftes anonymt, det kan henvises til barnevernet eller ta direkte kontakt med Politiet – alt etter hva som har skjedd/blitt observert.

Generelt anbefales det at barnehagen og skolen sørger for at det er lett for den enkelte pedagog å komme i kontakt med Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) og helsesøster, for å diskutere mulige problemstillinger med fagpersonell. Det kan være lettere å ta opp slike saker når det er tett og jevnlig kontakt mellom instansene.

Opplysningsplikten til barnevernet

Uten hinder av taushetsplikten, skal skole/barnehage gi opplysninger til barneverntjenesten dersom det er grunn til å tro at et barn er utsatt for mishandling, overgrep/incest, omsorgssvikt eller når et barn har vedvarende alvorlige atferdsvansker.

Hvem har opplysningsplikt til barnevernet?

Den lovpålagte opplysningsplikten gjelder for alle som arbeider i offentlige instanser og tjenester, samt for organisasjoner og private som utfører arbeid eller tjeneste for stat, fylkeskommune eller kommune. Opplysningsplikten er et selvstendig og personlig ansvar.

Når har du opplysningsplikt?

Du har opplysningsplikt til barneverntjenesten når du har grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller utsatt for andre former for alvorlig omsorgssvikt, eller når et barn har vist vedvarende alvorlige atferdsvansker. Dette følger av Lov om barneverntjenester § 6–4. 

Opplysningsplikt kan både innebære en plikt til å gi opplysninger på eget initiativ, og en plikt til å gi opplysninger etter pålegg. Når opplysningsplikten inntrer skal opplysninger gis til barnevernet. Da settes taushetsplikten til side.

 

Tekst: førsteamanuensis/psykologspesialist Klara Øverland

 

Litteratur, anbefalte bøker og nettsteder for utdypende litteratur

Mevik, K. Lillevik, G. & Edvardsen, O. (2016). Vold mot barn. Teoretiske, juridiske og praktiske tilnærminger. Gyldendal Forlag.

Mossige, S. & Dyb, G. (2009). Voldsutsatte barn og unge i OSLO. Forekomst og innsatsområder for forebygging. NKVTS/NOVA. Oslo.

Raundalen, M. & Schultz, J-H (2016). Seksuelle overgrep og vold. Forebyggende undervisning i skolen. Universitetsforlaget.

Veland, J. & Hamm, M.L. (2015). Sårbare barn i skolen. Bedre skole nr.  3. 

En god barndom varer livet ut. Tiltaksplan for å bekjempe vold og seksuelle overgrep mot barn og ungdom (2014–2017). Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.

Forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner. Meld.St.15 (2012–2013). Justis- og beredskapsdepartementet.

Øverlien, C., & Moen, L. H. (2016). "Takk for at du spør!" Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. (Rapport 3/2016).

Veileder for utarbeidelse av plan for krisehåndtering. Mistanke om ansattes seksuelle overgrep mot barnBarne- og familiedepartementet og Utdannings- og forskningsdepartementet. Q-1047.

Formidling av opplysninger og samarbeid der barn utsettes for vold i familienQ-1088B.

Veileder, kommunale handlingsplaner mot vold i nære relasjoner (NKVTS).

Handlingsplan mot voldtekt (2012–2014). Justis- og beredskapsdepartementet.

Vold i nære relasjoner, Helsedirektoratet

CACTUS. Et faglig nettverk for norske kompetansesentre på feltene traumer og barn og unges psykiske helse.

Senter for krisepsykologi

Opplysningsplikt til barnevernet og barnevernets adgang til å gi opplysninger (2006). Barne- og likestillingsdepartementet. Q-1094B.

Barnevernet og taushetsplikten, opplysningsretten og opplysningsplikten. Barne- og familiedepartemenet. Rundskriv Q-24/2005.

Beredskapsplan mot vold og overgrep, Redd Barna

UiS logo