MENY

Hvordan bekjempe vold og hva kan gjøres i skolen?

Vold må bekjempes både på individ- og systemnivå. Den enkelte voksne og den enkelte pedagog/lærer må bekjempe vold som et fellesansvar.

Jenter med knyttneve og spark Skolen kan oppdage barn som har blitt eller blir utsatt for vold og krenkelser, og skal samarbeide med hjelpeapparatet for å identifisere problemer og iverksette tiltak.

Alle har et ansvar for å skape gode, trygge relasjoner med barn. Samtidig kan politiske vedtak og tiltak ha stor innvirkning på den enkeltes liv. Samfunnet med lovgivning som reflekterer våre holdninger, har betydning for hvordan omsorgssvikt og vold forebygges og bekjempes. I Norge har vi tiltaksplaner og lovverk, samt rådgivning og støttesenter som skal være behjelpelige i kompetanseutvikling angående dette temaet.

Stortingsmelding 15 (2012–2013) Forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner. Det handler om å leve var den første stortingsmeldingen om vold i nære relasjoner. I 2014 ble En god barndom varer livet ut. Tiltaksplan for å bekjempe vold og seksuelle overgrep mot barn og ungdom (2014–2017) lansert. Hovedmålet er at tiltaksplanen skal hjelpe alle oss som har ansvar for barn til å ha mer mot, se mer, høre mer og handle mer. Tiltaksplanen består av 43 ulike tiltak, hvor forebyggende arbeid, det offentliges ansvar, barn og unges egen deltakelse, tverrfaglig samarbeid og frivillig sektor, riktig hjelp og behandling til rett tid og forskning og kompetanse er områder som skal prioriteres.

Det offentlige bistår også med tjenester som undersøkelser, råd og veiledning. Barnehusene gjennomfører dommeravhør og medisinske undersøkelser, og kan gi råd og veiledning ved mistanke om vold og overgrep. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), og de regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) er kunnskaps- og kompetansesentre som arbeider med å forebygge vold og overgrep mot barn og ungdom. De har også vært med på å utarbeide en veileder for helsepersonell og hjelpetilbud, som er kunnskapsbasert og samordnet på kommunenivå (Helsedirektoratet).

Pedagoger mangler opplæring

Til tross for dette, mangler mange pedagoger grunnleggende opplæring i temaet. I en oppfølgingsstudie om kunnskap om vold og seksuelle overgrep mot barn, som ble gjort blant studenter som skulle bli barnevernspedagoger, grunnskolelærere og førskolelærere, viste resultatene at noen hadde fått litt kursing, men at majoriteten ikke opplevde at de hadde fått tilstrekkelig kunnskap med hensyn til deres fremtidige yrkesliv (Øverlien & Moen, 2016). Studien viser at det er viktig å utdanne pedagoger med bedre kompetanse på dette området.

Skolen kan oppdage barn som har blitt eller blir utsatt for vold og krenkelser, og skal samarbeide med hjelpeapparatet for å identifisere problemer og iverksette tiltak. Det er også viktig å ha kunnskap om at vold ikke bare skjer i nære relasjoner i hjemmet. Vold kan også forekomme i barnehager eller på skolen, ved at enten ansatte eller andre barn/ungdom begår overgrep, selv om dette skjer sjeldnere. Det er laget en egen veileder for slike saker; Veileder for utarbeidelse av plan for krisehåndtering. Mistanke om ansattes seksuelle overgrep mot barn.

Samarbeid med hjelpeapparatet er helt sentralt når du arbeider med barn som har blitt utsatt for omsorgssvikt eller vold. Som pedagog har du en viktig rolle i å identifisere vold/overgrep og i å observere barnets utvikling og reaksjoner. 

Hva er lærerens viktigste oppgave?

Lærere kan identifisere om en elev har blitt utsatt for vold/overgrep og melde fra til hjelpeinstanser som kan utrede dette, for eksempel barnevernet eller en barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP). Hvis barnet sliter faglig på skolen, kan det diskuteres med PPT for å finne årsaken til de svake resultatene.

Læreren skal være en person som eleven kan stole på, og det er lærerens jobb å sørge for at det utvikles gode lærer-elevforhold og at klassemiljøet er godt. Når en elev stoler på læreren blir det også lettere for eleven å fortelle læreren om det som plager dem. Om vanskelige forhold som overgrep og misbruk er avdekket, skal læreren hjelpe eleven og legge til rette for en trygg skolehverdag.

Det tar tid før trygghet blir etablert og reetablert. Mange overgrepsofre har eller har hatt en svært vanskelig hverdag og kan reagere med å avvise læreren. Det er derfor viktig at du som lærer har forståelse for hva eleven har opplevd, og tåler å bli avvist uten å gi opp eleven da det kan være en test på han/hun kan stole på deg. Pedagogen har også en viktig rolle i ansvarsgruppemøter med BUP og PPT i årene etterpå, med å rapportere, tilrettelegge og bidra til at barnet får en positiv utvikling. De har også en viktig rolle i samarbeidet med foreldre/omsorgsperson(ene).

Det finnes flere bøker om hvordan skolen bør forholde seg til vold og seksuelle overgrep. I boka "Seksuelle overgrep og vold. Forebyggende undervisning i skolen" skriver Shultz & Raundalen hvordan lærere kan snakke med elever om dette temaet, ved å bruke historier. Den inneholder også forslag til hvordan forebyggende undervisning kan planlegges og gjennomføres. Boka "Vold mot barn. Teoretiske, juridiske og praktiske tilnærminger" omhandler hvordan ansatte i barnehage og skole, samt andre etater, kan jobbe systematisk i praksisfeltet, og har modeller for hvordan det kan tilrettelegges tiltak rundt det enkelte barn (Mevik, Lillevik & Edvardsen, 2016). Det finnes også ulike nettsteder som tilbyr kompetanse og veiledning på temaet, for eksempel NKVTS og CACTUS-nettverket.

Pedagoger tilbringer mye tid sammen med barn, og er svært viktige personer i barns oppvekst og utvikling. Barna er alles ansvar og vi skal skape en trygg hverdag for dem. Alle har en plikt til å si fra ved mistanke om omsorgssvikt, vold, misbruk eller krenkelser – hvert barn er unikt og vi har ingen å miste!

 

Tekst: førsteamanuensis/psykologspesialist Klara Øverland

 

Litteratur, anbefalte bøker og nettsteder for utdypende litteratur

Mevik, K. Lillevik, G. & Edvardsen, O. (2016). Vold mot barn. Teoretiske, juridiske og praktiske tilnærminger. Gyldendal Forlag.

Mossige, S. & Dyb, G. (2009). Voldsutsatte barn og unge i OSLO. Forekomst og innsatsområder for forebygging. NKVTS/NOVA. Oslo.

Raundalen, M. & Schultz, J-H (2016). Seksuelle overgrep og vold. Forebyggende undervisning i skolen. Universitetsforlaget.

Veland, J. & Hamm, M.L. (2015). Sårbare barn i skolen. Bedre skole nr.  3. 

En god barndom varer livet ut. Tiltaksplan for å bekjempe vold og seksuelle overgrep mot barn og ungdom (2014–2017). Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.

Forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner. Meld.St.15 (2012–2013). Justis- og beredskapsdepartementet.

Øverlien, C., & Moen, L. H. (2016). "Takk for at du spør!" Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. (Rapport 3/2016).

Veileder for utarbeidelse av plan for krisehåndtering. Mistanke om ansattes seksuelle overgrep mot barnBarne- og familiedepartementet og Utdannings- og forskningsdepartementet. Q-1047.

Formidling av opplysninger og samarbeid der barn utsettes for vold i familienQ-1088B.

Veileder, kommunale handlingsplaner mot vold i nære relasjoner (NKVTS).

Handlingsplan mot voldtekt (2012–2014). Justis- og beredskapsdepartementet.

Vold i nære relasjoner, Helsedirektoratet

CACTUS. Et faglig nettverk for norske kompetansesentre på feltene traumer og barn og unges psykiske helse.

Senter for krisepsykologi

Opplysningsplikt til barnevernet og barnevernets adgang til å gi opplysninger (2006). Barne- og likestillingsdepartementet. Q-1094B.

Barnevernet og taushetsplikten, opplysningsretten og opplysningsplikten. Barne- og familiedepartemenet. Rundskriv Q-24/2005.

Beredskapsplan mot vold og overgrep, Redd Barna