MENY

Hvordan følger vi opp etter mobbing?

Mobbing er avdekket og stanset, men hvordan arbeider man videre?

Figur som viser de tre nivåene i oppfølgingsarbeidet etter mobbing. Figur er laget av Nina Grini og Kjersti Tharaldsen. Oppfølging etter mobbing bør foregå på individ- og klassenivå, skolenivå og kommunalt-/fylkeskommunalt nivå. Figur av Nina Grini og Kjersti Tharaldsen.

Oppfølgingen av elever som har vært utsatt for mobbing må skje på tre nivåer:

  • individ- og klassenivå
  • skolenivå
  • kommunalt nivå

Oppfølging på individnivå

En elev som har vært mobbet, vil ofte ha mistet tilliten til omgivelsene og føle seg sveket. Det er derfor vesentlig å bygge tilliten opp igjen både overfor voksne på skolen og medelever. Oppfølgingen må ha fokus på det faglige og det sosiale (Grini & Tharaldsen, 2018).

Det er viktig at skolen jobber med at alle elever skal ha det trygt og godt. Det betyr at også den eller de elevene som har utsatt andre for mobbing må ivaretas.

Hvem bør følge opp?

En voksenperson som kjenner eleven godt og som eleven har tillit til bør ha ansvar for å gjennomføre oppfølgingen. For å sikre et godt tillitsforhold, bør eleven selv være delaktig i avgjørelsen om hvem dette skal være. Denne voksenpersonen bør også ha kjennskap til hva som er viktig i en slik oppfølging.

Skoleledelsen og rektor har det overordnet ansvaret for organisering av oppfølgingsarbeidet etter mobbing. Det må etableres planer, rutiner og internkontroll for arbeidet. Skoleledelsen kan etablere en psykososial ressursgruppe, gjerne ledet av en psykososial koordinator, som kan koordinere og veilede de ansatte i skolens psykososiale miljø spesielt, og oppfølgingsarbeidet på skolen spesielt.

Den voksenpersonen som får ansvar for å utføre oppfølgingsarbeidet får støtte og veiledning av en slik gruppe.

En psykososial ressursgruppe

En psykososial ressursgreuppe er en tverrfaglig sammensatt gruppe med komplementære kompetanser. Gruppen bør bestå av rektor, lærer, SFO-ansatt, skolehelsetjenesten og Pedagogisk Psykologisk Tjeneste (PPT). Det vil kunne være behov for bidrag fra eksempelvis spesialisthelsetjenesten (Barne- og Ungdomspsykiatrien, BUP) og barnevernet. Gruppen kan ledes av en koordinator.

Gruppen skal sørge for at skolen får økt kompetanse om oppfølging etter mobbing, konsekvenser av mobbing, ulike tiltak etter mobbing, samt sikre skolens juridiske ansvar. Denne gruppen kan være den sammen som har ansvar generelt om læringsmiljøarbeid, §9A saker.

Slike psykososiale ressursgrupper finnes i ulike former med ulike navn på mange skoler, der hovedfokus ofte er spesialundervisning og/eller atferdsvansker. Å etablere skolebaserte psykososiale ressursgrupper som beskrevet over, handler for mange skoler om å utvide fokus i innholdet i allerede eksisterende team eller grupper til også å inneholde oppfølging av de som har vært utsatt for mobbing. Det vil kunne styrke kvaliteten på oppfølgingsarbeidet. Flere steder er slike grupper etablert som innsatsteam mot mobbing på skoler.

Hvordan bør en individuell oppfølgingen utformes?

Oppfølgingen iverksettes på bakgrunn av en kartlegging eller en profilering av eleven. Dette for å kunne tilpasse oppfølgingen. Eleven kjenner seg selv best og kan bidra i vurderingen av tiltak.

Det må lages en individuell plan. Denne planen bør inneholde:

  • kortsiktige delmål og langsiktige hovedmål
  • en beskrivelse av saksgang
  • definering av roller og arbeidsoppgaver

Tre faktorer bør kartlegges før tiltak bestemmes og iverksettes:

  • elevens psykiske helse
  • faglige prestasjoner
  • sosiale situasjon

Elevens psykiske helse og eventuelle behov for psykisk helsehjelp bør kartlegges

Det er viktig at den som har ansvar for å gjennomføre oppfølgingen har kompetanse på eventuelle negative konsekvenser av mobbing. En kartlegging av elevens psykiske helse kan gjøres av helsesøster med kompetanse på området.

Dersom kartleggingen viser at eleven har utfordringer knyttet til psykisk helse, bør skolehelsetjeneste og spesialisthelsetjeneste kobles på umiddelbart.

Hva når eleven viser tegn på ettervirkninger etter mobbing?

Det vil kunne være behov for bidrag fra eksempelvis spesialisthelsetjenesten (Barne- og Ungdomspsykiatrien, BUP) og eller barnevern. Den psykososial ressursgruppe og den ansvarlige voksenpersonen vil, i samarbeid med spesialisthelsetjenesten og i dialog med elev og foreldre, komme frem til hvilke tiltak som skal iverksettes.

Tiltak som anbefales i regi av spesialisthelsetjenesten kan være:

  • individrettet terapi for den mobbeutsatte
  • gruppeterapi for flere mobbeutsatte sammen. Kognitiv atferdsterapi (KAT) har vist lovende resultater. Et eksempel på slik terapi er å hjelpe den mobbeutsatte til å endre tolkningsstil, for eksempel å trene på å ikke bebreide seg selv.
  • tiltak mot traumerelatert stress som er forårsaket av andre forhold enn mobbing. Resultatene er også her lovende.

Ressursgruppa eller voksenpersonen med ansvar for oppfølging vil også kunne ha dialog med foresatte. Samarbeid med foresatte er sentralt i oppfølging av dem som har vært utsatt for mobbing. Sosial støtte fra foreldre kan beskytte mot negative konsekvenser av mobbing. I noen saker kan det også være slik at familien har behov for miljørettede støttetiltak.

Dersom det ikke er behov for dette, kan lærer jobbe med tiltak for å forebygge for negative konsekvenser gjennom jevnt oppsatte samtaler. Samtalene bør preges av god tid, fokus på hvordan eleven har det. I tillegg kan man ha uformelle samtaler (i gangen, garderoben, eller i skolegården).

Faglige prestasjoner bør kartlegges

Å være utsatt for mobbing kan også prege elevenes faglige prestasjoner. Eksempler på tilpasningstiltak kan være tett dialog om hvordan eleven best kan:

  • gjennomføre faglige presentasjoner, hva, hvordan, hvor mye, til hvilke tid
  • gjøre innleveringsarbeid hva, hvordan, hvor mye, til hvilke tid
  • hvem eleven ønsker å samarbeide med av medelever

Elevens sosiale situasjon bør kartlegges

Læringsmiljøet er en viktig kilde til kunnskap om relasjoner. Her kan lærer for eksempel bruke et sosiogram for å kartlegge relasjoner i klassen. Ved bruk av Spekterundersøkelsen får man slike sosiogrammer, i tillegg til detaljert informasjon om vennerelasjoner i klassen. Dette er verdifullt materiale.

Resosialisering er et sentralt mål ved oppfølgingsarbeidet, og kunnskap om relasjoner blir viktig. Å jobbe mot resosialisering av eleven som har vært mobbet, vil kunne være at læreren er bevisst hvem som sitter sammen i klassen og at lærer deler inn klassen når elevene skal arbeide i grupper i stedet for å overlate dette til elevene. Det kan skape forutsigbarhet og trygghet for eleven det gjelder og hele klassen, samt ivareta at eleven opplever fellesskap med medelever med prososial atferd. I enkelte saker handler det kun om sosialisering. Da kan det være hensiktsmessig å etablere vennegrupper, friminuttaktiviteter som styres av de voksne og i noen tilfeller også sosial ferdighetstrening.

Oppfølging på klassenivå/gruppenivå

Gjennom god klasseledelse kan lærer bygge relasjoner i klassen gjennom å skape rom for dialog om hvordan elevene har det sammen, og gjennom tilrettelegging for felles aktiviteter som styrker fellesskapsfølelsen. Slik er relasjonsbygging i læringsmiljøet en viktig del av oppfølgingsarbeidet.

Å bygge «et gyldig vi»

Å bygge opp ett opplevd kollektiv der inkludering er gjeldene, ser ut til å virke særlig bra i det preventive arbeidet mot mobbing, men også for å ivareta elevers psykiske helse.

Relasjoner må repareres

I kjølvannet av en mobbesak er det mange relasjoner som må repareres, og flere barn og unge trenger å få ny status og nye roller. Det må lages en plan for oppfølging. Planen må legge vekt på å etablere et inkluderende klassemiljø. Det vil være nødvendig å involvere foresatte. Samtidig er det viktig å følge opp den som har vært utsatt for mobbing og være oppmerksom på faresignaler som kan tyde på at eleven er i fare for å utvikle senskader.

Oppfølging på skolenivå

Den voksne som har ansvaret for den individuelle oppfølgingen, bør alltid ha tilgang til støtte og veiledning i saken på skolenivå. Dette kan fås via skolebaserte psykososiale ressursgrupper. Det er rektor som har det overordnete ansvaret for organisering av oppfølgingsarbeidet etter mobbing. En psykososial ressursgruppe bør være tverrfaglig bestående av skoleledelsen, skoleansatte, skolehelsetjenesten, Pedagogisk Psykologisk Tjeneste (PPT), samt andre representanter fra helsetjenester hvis mulig. Det vil kunne være behov for bidrag fra eksempelvis spesialisthelsetjenesten (Barne- og Ungdomspsykiatrien, BUP) og barnevernet. En slik tverrfaglig gruppe vil kunne styrke kvaliteten på oppfølgingsarbeidet på skolen, sørge for at skolen får økt kompetanse om oppfølging etter mobbing i form av konsekvenser av mobbing, ulike tiltak etter mobbing, samt sikre skolens juridiske ansvar. I noen kommuner er de oppgavene som her er lagt til det psykososiale teamet lagt til innsatsteam på skolen.

Beredskaps-/støtteteam på kommunalt nivå

Etablering av fylkeskommunale eller kommunale beredskapsteam med spesialisert kompetanse, eksempelvis fra PPT, kommunepsykologer, og/eller spesialisthelsetjenesten, er en måte å systematisere oppfølgingsarbeidet på (Tharaldsen, Hancock og Bru, 2017). Et slikt team vil kunne bidra med å bygge kompetanse hos, og gi støtte og veiledning til, den enkelte skoles psykososiale ressursgruppe.

Også skolehelsetjenesten bør også involveres. I noen kommuner er et støttesystem på kommunalt nivå ivaretatt i et innsatsteam i kommunen.

Tekst: Nina Grini og Kjersti B. Tharaldsen

 

Referanser og forslag til lesing

Breivik, K., Bru, E., Hancock, C., Idsøe E.C., Idsø, T. & Solberg, M.E. (2017). Å bli utsatt for mobbing – en kunnskapsoppsummering om konsekvenser og tiltak. Stavanger: Læringsmiljøsenteret.

Breivik, K., (2017) Faktorer som reduserer eller øker risikoen for at eksponering for mobbing fører til negative konsekvenser I: K. Breivik, E. Bru, C. Hancock, E.C. Idsøe, T. Idsøe & M.E. Solberg, Å bli utsatt for mobbing – en kunnskapsoppsummering om konsekvenser og tiltak. Stavanger: Læringsmiljøsenteret.

Bru, E. og Hancock, C. (2017) Å bli mobbet og skolerelaterte konsekvenser I: K. Breivik, E. Bru, C. Hancock, E.C. Idsøe, T. Idsøe & M.E. Solberg, Å bli utsatt for mobbing – en kunnskapsoppsummering om konsekvenser og tiltak. Stavanger: Læringsmiljøsenteret.

Eriksen, I.M. og Lyng, S.T. (2015). Skolers arbeid med elevenes psykososiale miljø. Gode strategier, harde nøtter og blinde flekker (NOVA Rapport 14/2015), Oslo Velferdsforskningsinstituttet NOVA Høgskolen i Oslo og Akershus.   

Solberg, M.E. (2017). Den psykiske helsen til barn og unge som blir mobbet, I: K. Breivik, E. Bru, C. Hancock, E.C. Idsøe, T. Idsøe & M.E. Solberg, Å bli utsatt for mobbing – en kunnskapsoppsummering om konsekvenser og tiltak. Stavanger: Læringsmiljøsenteret.

Tharaldsen, K.B., Hancock, C.H.H. og Bru, E.L. (2017). Hvordan kan oppfølging av barn og unge som har blitt mobbet, utformes og organiseres? I: K.B. Tharaldsen, H. Slåtten, C.H.H. Hancock, E. Bru & K. Breivik, Å ivareta barn og unge som har blitt utsatt for mobbing. En kunnskapsoppsummering om utforming og organisering av tiltak. Stavanger: Læringsmiljøsenteret.

 Tharaldsen, K.B., Slåtten, H., Hancock, C.H.H., Bru, E. & Breivik, K. (2017). Å ivareta barn og unge som har blitt utsatt for mobbing. En kunnskapsoppsummering om utforming og organisering av tiltak. Stavanger: Læringsmiljøsenteret.

Tharaldsen, K. B, Lunder, M.M., Grini, N., Vangsnes, N. E, Bru, E. (2018). Å ivareta barn og unge som har vært utsatt for mobbing. Erfaringsbasert kunnskap om utforming og organisering av tiltak, Stavanger: Læringsmiljøsenteret.

Grini, N. og Tharaldsen, B. K. (2018). Systematisk oppfølging etter mobbing. Bedre skole 4, 52-57.