MENY

Hvorfor oppfølging etter mobbing er viktig

En årsak til at mobbesaker vedvarer over lang tid, kan være at man ikke har en god nok oppfølging etter at mobbingen er avdekket og stoppet.

Liten gutt som lener hodet mot en fullskrevet tavle. Foto: iStock. Mobbing og krenkelser kan gi alvorlige senskader. Foto: iStock.

Konsekvenser av mobbing og krenkelser kan være alvorlige senskader som:

  • angst og depresjon
  • psykosomatiske plager
  • lav selvfølelse
  • selvmordstanstanker
  • økt skolefravær
  • redusert opplevd skolefaglig kompetanse
  • svakere skoleprestasjoner

Behovet for oppfølging må avdekkes, og de som skal følge opp etter mobbing må ha nødvendig kompetanse for å gjøre arbeidet. Skolen har ansvar for at oppfølging etter mobbing planlegges, gjennomføres og evalueres. Ofte er det på skolen mobbingen har pågått, det er på skolen elevene tilbringer mesteparten av sin tid, og det er ofte her negative konsekvenser fra mobbing kommer til syne. Disse kan være:

  • fravær
  • sosial isolasjon
  • reduserte skoleprestasjoner

Det finnes lite forskning på hvordan elever som har vært utsatt for mobbing bør følges opp, men det finnes nok til å gjøre noe. Fokuset på oppfølgingsarbeidet på disse nettsidene er først og fremst knyttet til elever som har vært utsatt for mobbing. Det skyldes at det er dette vi har forskningsbasert kunnskap om.

Elever som har utsatt andre for mobbing trenger også oppfølging. Dette er nødvendig for at mobbingen skal stoppes. I tillegg er det forskning som viser at det å være den som utsetter andre for mobbing, kan føre til alvorlige konsekvenser, særlig når det kommer til relasjoner. Individuell oppfølging av den/de som har utført mobbing, vil også være nødvendig for å forebygge nye hendelser og bistå til at elevene får en positiv posisjon i vennegruppa.

Tekst: Nina Grini og Kjersti B. Tharaldsen

 

Referanser og forslag til lesing

Breivik, K., Bru, E., Hancock, C., Idsøe E.C., Idsø, T. & Solberg, M.E. (2017). Å bli utsatt for mobbing – en kunnskapsoppsummering om konsekvenser og tiltak. Stavanger: Læringsmiljøsenteret.

Breivik, K., (2017) Faktorer som reduserer eller øker risikoen for at eksponering for mobbing fører til negative konsekvenser I: K. Breivik, E. Bru, C. Hancock, E.C. Idsøe, T. Idsøe & M.E. Solberg, Å bli utsatt for mobbing – en kunnskapsoppsummering om konsekvenser og tiltak. Stavanger: Læringsmiljøsenteret.

Bru, E. og Hancock, C. (2017) Å bli mobbet og skolerelaterte konsekvenser I: K. Breivik, E. Bru, C. Hancock, E.C. Idsøe, T. Idsøe & M.E. Solberg, Å bli utsatt for mobbing – en kunnskapsoppsummering om konsekvenser og tiltak. Stavanger: Læringsmiljøsenteret.

Eriksen, I.M. og Lyng, S.T. (2015). Skolers arbeid med elevenes psykososiale miljø. Gode strategier, harde nøtter og blinde flekker (NOVA Rapport 14/2015), Oslo Velferdsforskningsinstituttet NOVA Høgskolen i Oslo og Akershus.   

Solberg, M.E. (2017). Den psykiske helsen til barn og unge som blir mobbet, I: K. Breivik, E. Bru, C. Hancock, E.C. Idsøe, T. Idsøe & M.E. Solberg, Å bli utsatt for mobbing – en kunnskapsoppsummering om konsekvenser og tiltak. Stavanger: Læringsmiljøsenteret.

Tharaldsen, K.B., Hancock, C.H.H. og Bru, E.L. (2017). Hvordan kan oppfølging av barn og unge som har blitt mobbet, utformes og organiseres? I: K.B. Tharaldsen, H. Slåtten, C.H.H. Hancock, E. Bru & K. Breivik, Å ivareta barn og unge som har blitt utsatt for mobbing. En kunnskapsoppsummering om utforming og organisering av tiltak. Stavanger: Læringsmiljøsenteret.

 Tharaldsen, K.B., Slåtten, H., Hancock, C.H.H., Bru, E. & Breivik, K. (2017). Å ivareta barn og unge som har blitt utsatt for mobbing. En kunnskapsoppsummering om utforming og organisering av tiltak. Stavanger: Læringsmiljøsenteret.

Tharaldsen, K. B, Lunder, M.M., Grini, N., Vangsnes, N. E, Bru, E. (2018). Å ivareta barn og unge som har vært utsatt for mobbing. Erfaringsbasert kunnskap om utforming og organisering av tiltak, Stavanger: Læringsmiljøsenteret.

Grini, N. og Tharaldsen, B. K. (2018). Systematisk oppfølging etter mobbing. Bedre skole 4, 52-57.