MENY

Psykiske plager og psykiske lidelser

Alle har en psykisk helse, på lik linje med sin fysiske helse. Den psykiske helsen kan være god eller mindre god. Det varierer etter hvem vi er som individer, hvilke situasjoner vi befinner oss i og hvordan vi tolker situasjonen rundt oss. De fleste mennesker befinner seg et sted mellom ytterpunktene av totalt velvære og total dysfunksjon.

Trist, ung jente ser rett i kameraet. Foto: iStock. Alle er lei seg i blant. Det er stor forskjell på å være trist og å være deprimert. Foto: iStock.

Verdens helseorganisasjon definerer helse slik: «en tilstand av fullstendig fysisk, mentalt og sosial velvære, og ikke bare fravær av sykdom eller fysisk svekkelse.» (WHO, egen oversettelse).

Når vi snakker om barns psykiske helse, vektlegges sider ved deres utvikling som:

  • å ha en holdning til egen identitet
  • å kunne regulere tanker og følelser
  • bygge og ta vare på sosiale relasjoner
  • evnen til å lære og ta en utdanning slik at deres aktive deltakelse i samfunnet realiseres

Psykiske plager

Noen ganger opplever vi å ha utfordringer knyttet til følelseslivet. Det er helt normalt. Kanskje er vi mer sårbare i enkelte situasjoner, også. Det kan være i overgangsfaser i livet, for eksempel som ved start på ungdomsskolen. Vi kan også bli mer sårbare når vi står ovenfor ukjente roller eller når vi befinner oss utenfor vårt sosiale nettverk. Da kan vi si at vi er i en tilstand der vår psykiske helse oppleves utfordrende. Man kan oppleve å være redd og engstelig, man kan ha en urolig eller impulsiv atferd eller være trist og lei seg.

Psykiske lidelser

Dersom den psykiske helsen blir så utfordrende at den tar over livet, eller nærmest blir en del av en persons væremåte, har de psykiske plagene utviklet seg til en lidelse. Når dette er tilfellet, kan det kjennetegnes ved at symptomer og plager påvirker tanker, følelser, atferd og væremåte der varighet, alvorlighetsgrad og følger for dagliglivet er mer omfattende. Slike lidelser viser seg gjerne tidlig i livet, er ofte kroniske eller stadig tilbakevendende og de måles ved hjelp av standardiserte diagnostiske instrumenter, gjerne kliniske intervjuer. Eksempler er alvorlige atferdsvansker, tvangslidelser, PTSD, mani, asperger, adhd, angst og depresjon.