MENY

Hvordan kan vi hindre ekskludering, rus og vold i russetiden?

- Vi må bli flinkere til å koordinere de forebyggende tiltakene slik at all russ får en god opplevelse i feiringen, mener psykologspesialist Klara Øverland.

I russeperioden kan ungdom risikere å være med på ting de ellers ikke ville ha blitt med på, fordi det er viktig for ungdom å være med på det som skjer. Foto: iStock I russeperioden kan ungdom risikere å være med på ting de ellers ikke ville ha blitt med på, fordi det er viktig for ungdom å være med på det som skjer. Foto: iStock

Russen er generelt flotte ungdommer, de oppfører seg fint, etablerer gode miljøer og får nye vennskap. Mange samler inn penger til veldedige formål og er samfunnsengasjerte i russetiden, og flere er engasjerte i russebiler- eller busser. Det viser en erfaringsrapport som er skrevet på bakgrunn av det forebyggende arbeidet og erfaringene som ble gjort med russen i 2019.

– Å drive en russebuss er for eksempel som å drive en liten bedrift. For å få bussen i stand må det lages budsjett, organiseres og ledes. For å komme i mål må russen planlegge godt og overholde avtaler. Det lærer de mye av og mange får både korte og gode langsiktige vennskap i prosessen, forteller Klara Øverland. Hun er førsteamanuensis og psykologspesialist på Læringsmiljøsenteret og har samarbeidet med Rogaland fylkeskommune og Sør-Vest politidistrikt for å lage erfaringsrapporten.

Rapporten skal bidra med kunnskap og gi et felles situasjonsbilde slik at politiet, fylkeskommunen, russen, foresatte og alle aktører som har en rolle i forbindelse med russefeiringen skal få bedre grunnlag til å forebygge uønskede hendelser og straffbare forhold. Målet er å bidra til trygghet for russen og for omgivelsene.

– Selv om de aller fleste opplever russetiden som en kjekk periode, er det også noen utfordringer. Rektorer og annet skolepersonell rapporterer at noen russ får emosjonelle vansker, forteller Øverland.

Innenfor eller utenfor?

I russeperioden kan ungdom risikere å være med på ting de ellers ikke ville ha blitt med på, fordi det er viktig for ungdom å være med på det som skjer. Dessverre er erfaringene at noen blir noen ekskludert fra fellesskapet eller står i fare for å ekskluderes.

Da strekker de seg gjerne langt for å delta i fellesskapet fordi ingen vil risikere å miste status og vennskap. Observasjonene og erfaringene som skolepersonalet rapporterte til oss viser hvor sårbare ungdom er i denne perioden. De blir stort sett med på det som de andre blir med på, fordi det også er mye gøy i russetiden, og det skal en del til for å motstå dette. De fleste ønsker å tilhøre fellesskapet, så ved å gjøre som de andre blir de «medlem» i russefellesskapet, og da kan enkelte risikere at de strekker egne og andres grenser, sier Øverland.

Det skapes «inn-grupper», det vil si noen grupper som det følger status og tilhørighet med være en del av. Medlemskap på bussene kan fort bli slike «inn-grupper». 

Men hvem er det som legger premissene for hvordan dette fellesskapet organiseres og drives? Per i dag er det russen som styrer mest selv, og det er sterke kommersielle interesser inne i bildet, men kanskje vi har lagt for mye av ansvaret på russen selv? spør Øverland, -- de er ungdom i utvikling og nevrobiologisk er det noen år til de er ferdig utviklet. Det er derfor viktig at voksne bidrar og hjelper til med å regulere og trygge det som skjer i russetiden.

Læringsmiljøet på skolen påvirkes

Erfaringene viser skolefravær knyttet til russefeiring og at feiringen går utover skolearbeid et. Russ som kommer slite på skolen fordi de har sovet lite etter festing, er dårlige eller ruset på skolen påvirker miljøet rundt seg.

Hvis du kommer med fylleangst på skolen, og er redd for hva du har gjort eller hva som har skjedd, er det klart at det også går ut over hva du lærer på skolen, sier Øverland.

Skolepersonalet som har svart i undersøkelsen har også rapportert om noe vold i russetiden. 

Vold har konsekvenser for den enkelte eleven, men også for miljøet på skolen. Elevene tar med seg tanker og følelser om ting de har opplevd inn i skolen og dermed påvirkes hele skolemiljø av det som skjer. Politiets dokumentasjon viser at det har forekommet billeddeling av vold og overgrep, samt at noen utsettes for vold direkte. Det gjelder heldigvis ikke mange, men det skaper utrygghet.

Når voksne opplever at feiringen går utover skolemiljøet og fysisk og psykisk helse, er det viktig å diskutere tiltak for å redusere problemer som oppstår i forbindelse med feiringen. Da er det viktig å jobbe forebyggende for å redusere vold, negativ billeddeling og bruk av rus. Både skolene, og skolehelsetjenesten, politi og foreldre blir sentrale i dette arbeidet.

Lærerne er viktige i dette arbeidet, de står for klasseledelse og individuelle tiltak i klasserommet, samtidig som de er aktive aktører ute i skolemiljøet. Lærere blir i så måte nøkkelpersoner i forebyggingsarbeidet, sier hun og viser til rapporten hvor det anbefales at det undersøkes hvilke erfaringer lærerne har og hva de anbefaler av tiltak.

God koordinering kan sikre fin feiring for alle

I rapporten konkluderes det med at skole, foreldre, helsetjeneste, kommuner, politi og russen selv må samarbeide for å forebygge og stoppe negativ atferd. Erfaringene viser at russen selv ønsker dialog og å bidra, og at etatene som arbeider med forebygging er positive til å fortsette arbeidet.

-- Forskning viser at det må jobbes systematisk. Ungdom som er i utvikling har ansvar for sine egne handlinger, men de må også følges opp av voksne. Det er viktig at de voksne er aktive og viser hva som er gode holdninger og god moral, sier hun og legger til:

Ikke minst er det viktig å være klar på hva som er lovlig og ulovlig, og ha en dialog om valg og konsekvenser. Det å ha en voksen trygghetsperson som ungdom stoler på har også vist seg å være beskyttende.

Det betyr at du som voksen kan være en viktig person i ungdommenes utvikling og liv, som hjelper dem på rett vei, ved å være tilstede og vise at du bryr deg. Det er lov å snakke om det som er vanskelig. Det er spesielt viktig i russetiden.

Skolene bør bruke opplæringslovens kapittel 9 A aktivt

Selv om russetiden ikke er organisert av skolene viser resultatene at en del av det som foregår i russetiden virker inn på skolesituasjonen og psykoemosjonell helse.

Flere skoleansatte forteller at de opplever situasjoner hvor opplæringsloven § 9 A kunne vært benyttet. I følge loven har alle ansatte i skolene en aktivitetsplikt for å sikre at elevene har et godt psykososialt skolemiljø.

Dersom skolen oppdager, eller får melding om, at elever strever emosjonelt har de en plikt til å ta tak i dette og iverksette tiltak. Tiltakene skal ikke avsluttes før eleven, eller russen, får det trygt og godt igjen i skolemiljøet.

Formålet med loven er å forebygge, ved å oppdage problemer tidlig, samt stoppe alle former for krenkelser, slik som mobbing, vold, diskriminering og trakassering, sier Øverland.

Mange russ og skoler er gode på inkludering

I framtiden vil det bli spesielt viktig å arbeide med tiltak som skaper fellesskap og inkludering, slik at russ ikke føler seg ensomme og ekskludert, selv om de ikke har råd til å delta i russebusser eller på arrangementer på forskjellige steder. Mange av skolene i undersøkelsen har selv tatt initiativ til forebyggende tiltak, som formidles i rapporten.

Erfaringsrapporten gir ingen fasit, men tiltaksforslag til diskusjon i forebyggingsarbeidet. Det gjelder både hvilke tiltak det bør satses på og hvem som skal ha hvilke roller. Det har også vært viktig for oss å etablere en felles forståelse av arbeidet med russen, slik at vi kan jobbe bedre sammen.

Tekst: Ina Midttveit

Les mer: 

Kampen om status i klassen leder til utestenging

Hva skal til for at ungdom skal kunne takle stress i skolen?

Klara Øverland. Foto: Jeanette Larsen