MENY

”Mamma, jeg har så fryktelig vondt i magen”

Smerter i magen, hode eller andre steder er ikke alltid tegn på sykdom. Noen ganger ligger det noe annet bak.

Kari står lett opp av sengen når mora vekker henne i dag. Etter en halv time er Kari klar til å gå. Phu, tenker mamma, dette går jo fint. Kari går mot ytterdøra, men plutselig bryter hun sammen og blir liggende i fosterstilling. Gråtende sier hun at hun har så fryktelig vondt i magen. Så langt kom hun i dag…

Kari er ikke den eneste som har det slik. Foreldrene føler seg maktesløse, ofte også sinte. Kan du ikke bare ta deg sammen Kari? Hva er det med deg? Er det noen som er slemme med deg kanskje?

Hva gjør skolen når Kari ikke har vært der på en stund og meldingene de mottar sier at hun blir hjemme på grunn av sykdom?

Det er ikke så rart med den ettergivende moren. Kari tåler jo så lite før hun får vondt i magen og gråter. Eller var det ikke i storefri for noen uker siden de andre jentene var stygge med henne?

Ugyldig fravær

De fleste elever vil fra tid til annen oppleve skolen som kjedelig, vanskelig, tung og strevsom. Likevel velger de aller fleste å gå til skolen. Noen elever har derimot utviklet en så sterk frykt eller uro at de bare må bli hjemme, selv om lysten til å gå på skolen er der.

Fravær som ikke blir begrunnet av foreldre, eller fravær som er av lengre varighet enn det skolen etter søknad har gitt eleven permisjon for, er ugyldig fravær. I dagligtale og i forskningslitteratur blir det også referert til som skolevegring, skolenekting, skolefobi, skoleutstøting og skulking. Det ser ut til at ugyldig fravær er et økende problem i Norge. Selv om vi ikke vet helt hvor mange elever dette gjelder, tyder mye på at 1-2 prosent av norske elever har angstpreget skolevegring. I tillegg kommer de elevene som skulker for å gjøre andre aktiviteter.

Selv om skolevegrere er veldig forskjellige, finnes det noen kjennetegn som kan gjøre det enklere å identifisere dem. Elevene kan på skolen bli oppfattet som stille, sjenerte, emosjonelt sårbare, flinke og usynlige. De vil kreve lite av læreren. På hjemmefronten kan de derimot være mer krevende, og ved en konfrontasjon om kravet om å gå på skolen vil de kunne reagere med aggressiv atferd.

Konsekvenser av fravær

Skulle eleven få et lengre fravær fra skolen, vil dette kunne føre til dramatiske konsekvenser. Sannsynligheten for at han/hun blir hengende etter faglig er stor. I verste fall vil dette føre til vanskeligheter med utdanning og jobb senere i livet. I tillegg vil høyt fravær kunne ha negative følger for elevens personlige og sosiale læring og utvikling.

Elevene utvikler mer enn sin faglige kompetanse på skolen. Gjennom timene, friminuttene, SFO og skoleveien, vil elevene bygge sosiale ferdigheter. En elev som velger bort skolen eller ikke klarer å gå på skolen, vil derfor ikke bare henge etter faglige, men også gå glipp av viktige sosiale opplevelser sammen med andre elever i klassen og på skolen. Ofte vil de også utebli fra aktiviteter utenfor skolen, og isolering er farlig nær. Om en da i tillegg tar vekk barnets tilgang til pc, faller de helt utenfor det sosiale livet. Noen opprettholder kontakt men noen få venner ved bruk av sosiale medier. De er gjerne ikke så aktive med å skrive selv, men følger med andre sine statuser og blogger.

Godt samarbeid med hjemmet viktig

Det er foreldrenes plikt å få barna på skolen, men etter utallige forsøk på overtalelser, press og motivasjon, vil noen foreldre til slutt gi opp. Med tanke på konsekvensene dette kan ha for barnet, er det viktig at foreldrene søker hjelp. Skole og hjelpeapparat vil kunne bistå foreldrene i dette krevende arbeidet.

Skolen bør aktivt jobbe med å forebygge fravær blant elevene. I tillegg bør de ha tilstrekkelig kunnskap for å kunne identifisere problemer med skolevegring og annen type fravær på et tidlig tidspunkt. Skolen skal også legge til rette for at eleven raskt skal kunne komme tilbake til skolen for å hindre at atferden befester seg.

Et godt samarbeid mellom skole og foreldre vil være vesentlig for å kunne avdekke årsaken(e) til eller finne mønster i fraværet:

  • Er det spesielle dager, timer, lærere eller aktiviteter som barnet vegrer seg mot?
  • Er det forhold hjemme som kan være utløsende, slik som sykdom eller dødsfall, skilsmisse?
  • Er det forhold i barnet som ikke er kartlagt, slik som angst eller lærevansker?

Tiltak mot skolevegring

Skole og foreldre skal sammen finne løsninger og utarbeide en plan begge parter skal følge uten avvik. Eksempler på tiltak kan være:

  • Å følge eleven til skoleporten eller inn i klasserommet en periode.
  • En voksen møter eleven om morgenen.
  • Eleven blir fulgt ekstra godt opp av læreren, sosial og faglig.
  • Tilrettelegge for sosialt samspill i gruppearbeid og friminutt.
  • Læreren gir eleven ekstra forutsigbarhet ved alle ustrukturerte og uforutsigbare aktiviteter.

Det finnes dessverre ingen oppskrift som passer til alle, og tiltakene bør derfor tilpasses det enkelte barnet.

Skolens rolle

Skolevegring er et relativt nytt begrep, men ikke et nytt fenomen. Å vegre seg for å forlate alt det trygge hjemme for å gå til skolen har eksistert så lenge vi har hatt skole. Skolevegring er ingen diagnose, men et symptom, og noen hevder at det å vegre seg mot å gå på skolen kan være et sunt tegn på noe usunt i skolen.

Enkelte skoler har mer fravær enn andre, og en må kunne stille spørsmål om det er forhold i skolen som er med på å trigge eller opprettholde denne situasjonen. 

Foreldre til skolevegrere opplever ofte ikke å bli forstått, fordi de sliter med noe de andre tar som en selvfølge. Dette kan lett gi de en følelse av at de mislykkes som foreldre. Tidligere studier viser også at grunnene til skolevegring er sammensatte, og varierer fra individuelle til kontekstuelle årsaker:

  • Elevene kan ha sosial angst eller prestasjonsangst.
  • Elevene gruer seg for å fremføre ting for klassen.
  • Elevene blir ikke sett av lærer og/eller medelever.
  • Elevene får manglende faglig tilpasning.
  • Elevene føler seg utrygge om det er mye uro i klassen.
  • Elevene blir eller har blitt utsatt for mobbing eller utestenging på skolen.

Dette er eksempler på forhold som kan være stressende for eleven, og for han/henne vil unngåelse av slike situasjoner være en måte å håndtere stresset på.

Forebygging er sentralt

Foreldre skal kunne forvente at skolen jobber aktivt med å forebygge fravær blant elevene, og at lærerne har kunnskap og kompetanse til å kunne identifisere fraværsproblemer på et tidlig tidspunkt. De skal også kunne forvente at skolen opptrer profesjonelt, og samarbeider med dem til barnets beste.

Om samarbeidet mellom hjem og skole ikke fungerer, eller foreldrene ikke får den hjelpen de trenger, kan Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT), helsesøster eller Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) være til hjelp.

Sammen med Karis foreldre må skolen forsøke å finne årsaken(e) til at Kari unngår skolen, se på mulige løsninger og utarbeide en plan for å få henne tilbake i klasserommet så raskt som mulig, slik at vegringen ikke blir en vane.

 

Tekst: Trude Havik