MENY

– Ønsker oppfølgingsplikt for skolen ved skolefravær

Praktikere, foreldre, beslutningstakere og forskere fra 14 land var samlet da den første internasjonale konferansen om skolenærvær og skolefravær, INSA, fant sted. Kunnskapsminister Jan Tore Sanner poengterte viktigheten av tidlig innsats for å hindre skolefrafall.

Førsteamanuensis Trude Havik og kunnskapsminister Jan Tore Sanner. Foto: Torunn Helene Fredriksen. Kunnskapsminister Jan Tore Sanner åpnet den første internasjonale konferansen om skolenærvær og skolefravær. Her sammen med førsteamanuensis Trude Havik, som var skandinavisk "chair" for konferansen. Foto: Torunn Helene Fredriksen.

Drøyt 250 personer hadde meldt seg på INSA-konferansen for å få med seg foredrag fra ungdom, foreldre, praktikere og forskereKonferansen ble arrangert for første gang, og ble altså lagt til Norge. Kunnskapsminister Jan Tore Sanner stod for åpningen. Han mener at vi i Norge har skolevegring, fravær og frafall høyt på den politiske agendaen.

Vi vet hvor viktig det er at flest mulig fullfører og består videregående skole. Jeg synes det er gledelig at så mange land deltar på konferansen, for alle land har sine erfaringer og kunnskap om hva som fungerer. Jeg håper at man på konferansen får utvekslet ideer og løsninger, sa Sanner under konferansen.

Vil få ned skolefrafallet

Tidligere i høst sa statsministeren at andelen av elever i videregående skole som får bestått skal opp til 90 prosent innen 2030. Sanner sier at for å få dette til er det viktig å sette inn flere tiltak som henger sammen. Han mener at vi gjerne kan begynne så tidlig som i barnehagen, og følge opp videre i skoleløpet.

– Høy kvalitet i barnehagen, høy pedagogtetthet, følge opp barn som sliter og sørge for at alle barn kan snakke norsk når de begynner på skolen. Vi må også sørge for at vi har gode overganger mellom barnehage og skole, mellom barneskole og ungdomsskole og ikke minst mellom ungdomsskole og videregående skole.

Vil innføre oppfølgingsplikt

Sanner trekker også frem arbeidet med de nye læreplanene som viktig i arbeidet med å få ned skolefrafallet.

Flere fag skal bli mer utforskende og mer praktiske, men vi ønsker også å få innført en oppfølgingsplikt for grunnskolen, som gjør at skolen må ta tak i utfordringene hvis elever ikke møter opp. For vi vet at det kan skyldes forhold på skolen, forhold hjemme eller en kombinasjon, og vi må unngå at små problemer vokser seg store. Det betyr at det må settes inn tiltak tidlig slik at barn og ungdom kan komme tilbake til skolen og få god oppfølging der.

Kunnskapsministeren sier det er et tydelig signal fra den internasjonale konferansen:

– Dette er noe som veldig mange setter høyt opp på dagsorden og tar på alvor, og det er et tydelig signal at så mange land er samlet her. Jeg har bedt om å få en oppsummering fra konferansen, slik at vi kan forsterke tiltakene her hjemme.

– Det er i elevenes interesse at vi samarbeider

Trude Havik leder arbeidet med konferansen fra skandinavisk hold. Til daglig jobber hun som førsteamanuensis ved Læringsmiljøsenteret, der hun blant annet forsker på skolevegring og skolefravær.

– Når skolen føles trygg og engasjerende, kan elever utvikle seg faglig, sosialt og følelsesmessig. Jeg er veldig fornøyd med at INSA oppmuntrer folk fra forskjellige fagmiljø, disipliner og land til å møtes og samarbeide om det viktige målet det er å hjelpe elever med å være til stede på skolen. Vi er bedre og sterkere sammen, og at vi samarbeider er i alle elevers interesse, sier hun.

Må se situasjonen fra elevenes perspektiv

Konferansen var lagt opp med ett hovedforedrag for hver konferansedag. Foredragene ble holdt av eksperter på forskjellige felt: psykologi, sosialt arbeid og utdanning.

– Hvis skolene er problemet, hvorfor fokuserer vi da bare på å fikse Carolyn Gentle-Genitty. Foto: Torunn Helene Fredriksen. barna, spurte Carolyn Gentle-Genitty retorisk. Hun er førsteamanuensis ved Indiana University School of Social Work og holdt hovedforedraget på konferansens første dag. Hun fortalte om hvor vanskelig hun synes det var å se situasjonen fra elevens vinkel da hun begynte å arbeide som lærer, og at det gjorde det umulig å sette inn tiltak som virket slik hun hadde tenkt.

– Jeg satte en elev med mye fravær til å sope gatene fordi jeg tenkte han ville synes det var ubehagelig og føle seg uthengt, og dermed ville det bli attraktivt å komme tilbake på skolen. I stedet var han et stort smil ved dagens slutt. Han hadde fått fri fra skolen, hadde hatt god tid til å snakke med folk, og han hadde til og med funnet litt lommepenger underveis, forteller Gentle-Genitty lattermildt. Hun hadde kommet fram til langt bedre tiltak etter hvert.

Oppfordrer til å hente inspirasjon fra hverandre 

Siden erfaringsutveksling var et viktig mål med konferansen, avsluttet Gentle-Genitty foredraget sitt med å oppfordre publikum til å komme med innspill om tiltak de hadde testet ut. Et eksempel kom fra en stor, norsk skole som satset på godt skole-hjemsamarbeid allerede fra skolestart. Samtlige lærere ringte hjem til alle hjemmene etter både én uke og én måned. Tanken var for å bli kjent før eventuelle problemer oppstod, ved både å fortelle og høre om hvordan starten hadde vært for den enkelte eleven.

Tekst og foto: Torunn Helene Fredriksen