MENY

Unngå en tom pult i klasserommet

Enkle grep kan lette skolestarten for barn som vegrer seg for å gå på skolen.

Et nytt skoleår står for døren. De fleste gleder seg til å møte vennene sine igjen etter en lang sommerferie. De vil fortelle hverandre om opplevelser de har hatt, om forelskelse og hvor de har vært og med hvem. Nesten alle er oppstemte, men ikke Mari.

For Mari er dette en vanskelig tid på året, og hennes pult står tom når første time starter.

Gruet seg til skolestart

Mari har lenge gruet seg for å gå på skolen. Hun har vært redd for det ukjente, utrygge og uforutsigbare. De siste ukene før sommerferien var ustrukturerte og preget av oppbrudd, fridager og spenning rundt hvem som blir lærer neste skoleår og hvem den nye klassekameraten Silje er.

Frie og morsomme aktiviteter og oppbruddsstemning ser de fleste elever frem til med glede. For elever med skolevegring er det motsatt.

Mari visste ikke hva de skulle gjøre fra dag til dag, hvordan eller hvor de skulle være. Det var to uker med mye magevondt og kvalme for Mari, og det var dager der hun ikke greide å gå på skolen. De første dagene i sommerferien var hun utmattet. Hun var sliten etter mye redsel og kaos før ferien, alle «skal-skal-ikke gå på skolen» og alle kampene med mor og far om kvelden og morgenen før skoledagene.

Det tok mange dager før Mari «landet», og i denne tiden var hun urolig, gretten og sov mye. Men hun slappet etter hvert av, og Mari ble som hun var før det ble strevsomt for henne å gå på skolen.

Angsten stiger ved lite struktur

Skolevegrere er ofte engstelige eller redde for noe eller noen på skolen, og angsten er ofte knyttet til bare tanken om å måtte gå. Når skoledagens forutsigbarhet og vanlige undervisning blir byttet ut med mindre strukturerte aktiviteter som skoleturer, leirskole, aktivitetsdag og andre aktiviteter, stiger angsten og frykten.

Angsten reduseres gjerne i helger og ferier, for så å bli enda sterkere etter lange skoleopphold. Slik som sommerferien. Derfor oppstår eller øker gjerne skolevegring etter lange opphold fra skolen. Angsten starter gjerne noen dager før skolestart og øker når det nærmer seg. Siste kvelden er fryktelig for hele familien der Mari har magevondt og gråter mye.

Enkle grep kan lette skolestart

Elever med skolevegring eller angst for noe på skolen må trygges i alle overganger, som for eksempel etter ferie, sykdom, helg eller annet fravær fra skolen. Oppstarten må forberedes, være oversiktlig og tydelig.

Enkle grep kan lette oppstarten til et nytt skoleår. For eksempel kan elevene møte den nye læreren, gjerne også den nye eleven, før de tar sommerferie. Læreren kan hente inn informasjon fra foreldre og elevene for best mulig å kunne tilrettelegge fra første dag, de kan gjøre avtaler om tidspunkt for foreldremøte og elevsamtaler tidlig på høsten og ikke vente til lærerne «har noe å fortelle om eleven», men for å lære elevene og foreldrene bedre å kjenne.

Læreren kan ringe eller sende SMS like før skolestart for å si: «Jeg er her, jeg venter på deg, jeg tenker på deg, jeg vil deg vel» eller skrive «Håper du har hatt en fin sommer, Mari. Jeg gleder meg til å se deg igjen på skolen på mandag klokken 8.30.» Eller læreren kan sende postkort til elevene på sommeren, som viser at læreren har Mari i tankene også når det er ferie; «Hun bryr seg om meg», tenker Mari.

Før skolestart kan Mari og far gå sammen til skolegården, bare for «å trekke inn luften» og å se skolen igjen. Mari kan også avtale å gå sammen med en venn til skolen den første dagen eller ta kontakt med den nye eleven, Silje, som sikkert også er spent på sin nye klasse.

Det kan være en hjelp å få ukeplanen på forhånd, slik at Mari kan se hva første skoleuke skal inneholde. Om læreren til Mari siste skoledag før sommerferien sier: «Når du kommer tilbake neste skoleår, er jeg her, jeg venter på deg og da skal vi bli bedre kjent. Jeg vet litt om deg, men du må fortelle meg resten. Du skal slippe å snakke høyt i klassen om du ikke vil det. Det er fint om du kan sende meg en e-post i sommer om ting du tenker på, slik at jeg kan være litt forberedt.»

Dette kan være gode tiltak også for andre elever, fordi mange elever har nytte av forutsigbarhet.

Samarbeid for å trygge barnet

Dette er eksempler på enkle grep som kan hjelpe Mari med å senke skuldrene. Da blir sommeren den avkoblingen og ferien den er ment å være. De fleste lærere gjør dette eller andre ting, som er viktig for at skolestarten blir god for alle elevene. Om ingenting blir gjort, kan foreldrene kontakte skolen for å etterspørre tiltak for å trygge Mari.

Det er viktig ikke å gå i krig med hverandre, men å samarbeide for å trygge barnet. Det er også viktig at foreldrene utøver et mildt press overfor Mari og ikke lett gir etter og lar henne bli hjemme.

For barn som går i SFO, kan det å starte i SFO en uke før skolestart være en god arena for å trygge engstelig barn i overgangen til skolen.

Skolevegrere og andre engstelige barn trenger mye støtte og tilrettelegging for å få en forutsigbar og trygg skolehverdag. En godt forberedt skolestart kan hjelpe Mari slik at hennes pult ikke står tom ved oppstarten på et nytt skoleår.

 

Tekst: Trude Havik

Debattinnlegget har stått på trykk i Aftenposten.

Trude Havik

Trude Havik