MENY

Hvordan kan foreldre motivere for skolearbeid?

Forskning: Duke University har sett på ulike former for foreldreinvolvering i ungdomskolen og hvilken betydning denne kan ha for elevenes skoleprestasjoner. Resultatene viser at hjelp med lekser kan fungere mot sin hensikt.

far som hjelper sin datter med skolearbeid Forskning viser at gode relasjoner mellom foreldre og lærere og foreldres involvering i skolen har stor betydning for elevenes læringsutbytte.

Sammenlignet med barneskolen, oppleves ungdomskolen som mer kompleks med flere fag og faglærere å forholde seg til for både ungdommer og foreldre.

Forskning viser at gode relasjoner mellom foreldre og lærere og foreldres involvering i skolen har stor betydning for elevenes læringsutbytte. Mye av den forskningen som er gjort på foreldreinvolvering er imidlertid gjort i barneskolen og tar dermed ikke høyde for de endringer som foregår hos eleven (eks. kognitivt og sosialt) ved overgang til ungdomstrinnet (Hill, Tyson og Bromell, 2009). Det er blitt noe mer forskning på foreldreinvolvering på ungdomstrinnet de senere år, men denne forskningen viser motstridende resultater med tanke på foreldreinvolveringens betydning for ungdommens læringsutbytte.

Hva påvirker læring og hvordan?

Hill og Dyson (2009) fra Duke University gjennomførte derfor en metaanalyse (en sammenligning av resultater fra flere forskningsprosjekt) av eksisterende forskning på foreldreinvolvering i ungdomsskolen. Utvalget bestod av 50 forskningsrapporter eller vitenskapelige artikler publisert i tidsrommet 1985 til 2006. De hadde to forskningsspørsmål de ønsket å få svar på:

  1. hva er styrken på relasjonen mellom foreldreinvolvering og prestasjoner på ungdomstrinnet
  2. hvilken type involvering har den sterkeste effekten på elevenes prestasjoner.

I denne metaanalysen ble forholdet mellom tre typer foreldreinvolvering og akademiske prestasjoner hos elevene undersøkt:

  1. hjemmebasert involvering:
    a. foreldres hjelp med hjemmearbeid
    b. skape et lærende og pedagogisk utviklende miljø hjemme. 
  2. skolebasert involvering – inkluderer foreldremøter, åpent hus aktiviteter osv, deltakelse i f.eks. foreldreutvalget (FAU), frivillig arbeid, generell kommunikasjon mellom foreldre og skolens personell. 
  3. Akademisk sosialisering – foreldrenes uttalte forventninger til læring og utdanning bidrar til at barna setter seg mål for fremtidig utdanning og jobb. Foreldrene drøfter ulike læringsstrategier med barna. De bidrar til å hjelpe ungdommen til å overføre det de lærer i skolen til det virkelige liv. 

Kort fortalt, viste resultatene at foreldreinvolvering karakterisert som akademisk sosialisering (3) har størst positiv betydning for elevenes prestasjoner, mens foreldres hjelp med lekser (hjemmearbeid)  (1a) viste størst negativ effekt på elevenes prestasjoner i ungdomskolen. De andre involveringstypene viste moderate signifikant (betydningsfull) og positiv effekt på prestasjonene.

Passe mye involvert

Akademisk sosialisering er ifølge forskerne Hill og Tyson en involveringsstrategi som passer ungdomsskole konteksten, nettopp fordi den ikke forutsetter at foreldrene må ha et så hyppig og nært forhold til alle lærerne som de ofte er vant med fra barneskolen. I tillegg er det slik at mange elever på ungdomskolen ikke ønsker at foreldrene skal involvere seg for mye i det som skjer på skolen. De vil helst være selvstendige og klare seg selv.

Denne type involvering er avhengig av at foreldrene har kjennskap til ungdomsskole konteksten, hvordan de kan motivere barna, lære dem strategier for læring, hvilke utdanningsveier der er osv. Denne type involvering kan bli etterspurt av barna etter hvert som de vurderer egne behov og klarer å sette seg egne mål.

Ingen direkte effekt for lærelyst

Skolebasert involvering (hjelpe lærer, frivillig arbeid, skaffe penger, komitearbeid) er viktig for skolen og foreldrene ved at begge parter blir kjent med hverandre, men involveringen gir ingen direkte effekt i form av læring eller motivering for læring i barnets klasserom.

Hill og Tyson hevder at denne type involvering ikke gir foreldrene direkte kunnskaper om faglig innhold eller hvordan de kan motivere eller hjelpe barna med skolearbeidet.  Involveringen bidrar derfor i mindre grad til økt lærelyst eller bedring av barnas prestasjoner.

Leksemas

Hjemmebasert involvering, et støttende hjemmemiljø, viste seg å ha betydning for elevenes læringsutbytte på skolen. Hjelp med lekser, derimot, så ut til å ha negativ effekt på elevenes læring. Hill og Tyson reflekterer omkring dette, og lurer på om dette kan ha sammenheng med foreldrenes innblanding i barnas autonomi (barnas ønske om uavhengighet, selvstendighet), eller om det kan ha sammenheng med hvordan foreldrene presenterer materiellet (annerledes fremgangsmåte, foreldrene har liten skolefaglig kompetanse).

De viser også til forskningen til Eccles (2007) og Hoover-Dempsey, Ice, & Whitaker, (2009) hvor det drøftes om det kan ha sammenheng med elevenes allerede svake prestasjoner. Graden av foreldreinvolvering i lekser kan ha sammenheng med svake skoleresultater, noe som også kan bidra til en negativ relasjon mellom lekser og skoleprestasjoner.

Forskernes konklusjon

Hill og Tyson konkluderer med at det bør satses på en bredde i involveringsstrategier. En bør særlig vurdere ungdomsskole elevers spesielle behov og hvordan læreplanen kan linkes opp mot elevenes interesser og behov i hverdagen og for fremtiden. Mangel på oppfølging var hovedårsaken til at mange elever ikke gikk videre på skolen etter ungdomskolen (Catsambis and Garland, 1997; Conners and Epstein, 1995; Jordan and plank, 2000). Uten effektiv foreldreinvolvering, er ungdommenes muligheter ofte begrenset, og leder til at ungdommene ikke får realisert eget potensiale og talent.

 

Referanser

Eccles, J.S. (2007). Families, schools, and development achievement-related motivations and engagement. In J.E. Grusec & P.D. Hastings (Eds.), Handbook of socialization: Theory and research (pp. 665–691). New York: Guilford.

Hill, N.E. and Tyson, D.F, (2009). Parental Involvement in Middle School: A Meta-Analytic Assessment of Strategies That Promote Achievement. Developmental Psychology, vol.45, No. 3, 740–763.

Hoover-Dempsey, K.V., Ice, C.L., & Whitaker, M.C. (2009). We’re way past reading together: Why and how parental involvement in adolescence make sense. In N.E.Hill &R.K Chao (Eds), Families and schools, and adolescent: Connecting research, policy, and practice (pp. 19–36). New York: Teachers College Press.