MENY

Utfordringer i skole-hjem-samarbeidet

Forskning: Samarbeidet mellom foreldre og barnas lærere er i all hovedsak godt, men vi ser at det likevel er et utviklingspotensial.

Voksne som snakker sammen 10 prosent av foreldrene rapporterer at de opplever ikke å bli ivaretatt av lærerne når de er bekymret for eget barn . Foto: iStock.

10 prosent av foreldrene rapporterer at de opplever ikke å bli ivaretatt av lærerne når de er bekymret for eget barn (eksempelvis ved mobbing eller tilpasset opplæring) (Westergård and Galloway 2004). Foreldre som ikke føler seg ivaretatt, har ofte barn som strever faglig og sosialt (Andersson 1999).

Mange av disse foreldrene er selv sårbare og har ulik erfaring i bagasjen når de møter barnas lærere. Nordahl (2003) fant at 12 prosent av foreldrene vegrer seg for å drøfte vanskelige saker med skolen av frykt for at det skal gå utover barna. I prosjektet «Kvalitet i opplæringa» (Haug 2011), rapporterer 15 prosent av foreldrene om det samme.

Westergård og Galloway (2010) finner tilsvarende synspunkter i en kvalitativ studie blant 16 samarbeidende foreldre og lærere. Det synes altså å være noe utrygghet og ubalanse i samarbeidsrelasjonen mellom partene. Hvordan foreldrene blir møtt og ivaretatt når de kontakter skolen synes å være viktig for opplevelsen av ivaretakelse.

Det er ikke bare foreldre som opplever at samarbeidet kan være utfordrende. Både nyutdannede lærere (Bayer and Brinkjær 2003) og mer erfarne lærere (Andersson 2003, Bæck 2007) opplever at samarbeidet med foreldrene kan være utfordrende. Dette er særlig når det oppstår behov for utfordrende samtaler med foreldre. Stor arbeidsbelastning, stress og opplevelsen av manglende kompetanse kan være en medvirkende faktor (Westergård 2007, 2012, 2013).

  • Hvordan skal lærerne informere foreldre uten samtidig såre dem?
  • Hvordan skal lærerne håndtere ulike forventninger og ulike perspektiv?
  • Hvordan skal de håndtere foreldres følelsesmessige reaksjoner?

Dette er noen av de spørsmål lærerne i Anderssons undersøkelse stilte (Andersson, 1999). Lærerne etterlyser med andre ord strategier for hvordan de kan håndtere slike situasjoner.  

Tekst: Elsa Westergård

 

Referanser

  • Andersson, I. (1999). Samverkan för barn som behöver. En handbok för lärare. Stockholm: HSL Förlag. Stockholm, HLS Forlag.
  • Andersson, I. (2003). Foräldrars möte med skolan. Stockholm: Lärarhögskolan i Stockholm.
  • Bayer, M. and U. Brinkjær (2003). Professionslæring i praksis: Nyutdannede læreres og pedagogers møde med praksis. København: Danmarks Pædagogiske Universitets Forlag.
  • Bæck, U. D. (2007). Foreldreinvolvering i skolen. Delrapport fra forskningsprosjektet “Cultural encountersin school. A study of parental involvement in lower secondary school”. Norut rapportserie. Tromsø: Norut AS.
  • Haug, P. (2011). Å være lærer. Lærerarbeid for elevenes læring 5-10 i M. B. Postholm, P. Haug and E. K. Munthe, J.K. Kristiansand (red.) Lærere i skolen som organisasjon. Høyskoleforlaget AS.
  • Nordahl, T. (2007). Hjem og skole. Oslo: Universitetsforlaget.
  • Westergård, E. (2007). “Do Teachers Recognise Complaints from Parents, and If Not, Why Not?” Evaluation and Research in Education 20(3): 159-178.
  • Westergård, E. (2012). Læreren i hjem -skole samarbeidet i M.-B. Postholm, P. Haug, E. Munthe and R. Krumsvik (red.) Lærere i skolen som organisasjon. Kristiansand: Cappelen Damm Høyskoleforlaget.
  • Westergård, E. (2013). “Teacher competencies and parental cooperation.” International Journal about parents in Education 7(2): 91-99. 
  • Westergård, E. and D. Galloway (2004). “Parental Disillusionment with School: prevalence and relationship with demographic variables, and phase, size and location of school.” Scandinavian Journal of Educational Research 48(2): 189 - 204.
UiS logo