MENY

Hva betyr starten for en god endringsprosess?

Både norsk og internasjonal forskning viser at mange skoleutviklingsprosjekter strander eller har kortvarige effekter. Mange ansatte har derfor erfaringer med at slike prosjekter kan være bortkastet tid. I en hektisk hverdag blir det da lett å velge vekk eller ikke gå helhjertet inn i slikt arbeid.

Et vedtak er ikke slutten, men starten for en vellykket endring
Å få til endring som har betydning for arbeidet i skolen, er komplekst og krevende på mange måter. Det krever at den enkelte involverer seg og er innstilt på endring, det krever samarbeid der kollektiv forpliktelse er viktig, og det krever en vilje til å se på organisering og strukturer i organisasjonen med tanke på å legge om rutiner og prosedyrer.

Noen ting kan endres med et vedtak som iverksettes. For eksempel da alderen for skolestart ble endret fra syv til seks år. Men å sikre denne nye elevgruppen et kvalitetstilbud, kunne ikke realiseres med et nasjonalt vedtak. Det krevde lokale utviklingsprosesser, der forståelse av hva som ble forventet, den nye elevgruppens behov, egen kompetanse og vurdering om skolens rutiner var tilpasset de nye kravene. Kort sagt, det krevde at alle ansatte med ledelsen i spissen gikk gjennom sin virksomhet individuelt og i fellesskap.

De aller fleste sentralt igangsatte reformer og endringer har noen forhold som kan endres gjennom sentrale vedtak og noen som krever lokale utviklingsprosesser.

§9a i Opplæringsloven som eksempel
§9a i Opplæringsloven som ble vedtatt i 2003 heter det at alle elever har krav på et skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Det vil si en skole som ikke tolerer mobbing, rasisme eller andre former for krenkelser og som har rutiner for hvordan slik uønsket atferd avdekkes og møtes. For å hjelpe skolene til å forstå hva dette innebærer, ble det utarbeidet en veileder for §9a.

Men for at et slikt skolemiljø skal bli en realitet, kreves lokal omsetting gjennom interne prosesser. Utdanningsdirektoratet har laget en veileder som kan være en hjelp i arbeidet. Men uansett hva som finnes av hjelpemateriell: Den enkelte lærer og det enkelte kollegium må finne ut hva dette betyr for dem i deres arbeid og hvilke endringer som må gjøres for å skape et skolemiljø i tråd med loven.

Tekst: Universitetslektor Hanne Jahnsen

UiS logo