MENY

Informasjon om Spekter til foresatte

Spekter er en ikke-anonym undersøkelse om mobbing og andre forhold i læringsmiljøet. Undersøkelsen er tiltenkt elever fra 3./4. klasse på barneskolen og opp til og med videregående skole.

Det er ifølge opplæringsloven kapittel 9A en del av skolens mandat og plikt å innhente viktig informasjon om elevenes læringsmiljø. Mange skoler i Norge bruker Spekter til dette. Spekter kan ses på som en ikke-anonym elevsamtale. Spekter kan brukes som en rutine på skolen for å følge med på læringsmiljøet, samt for å undersøke nærmere ved mistanke eller varsling om f.eks. mobbing.

Ved å ta i bruk Spekter kan skolen få mange opplysninger om mobbing, bråk i klassen, popularitet, maktrelasjoner, grupperinger og holdninger. Dette kan være viktig informasjon når de skal forstå en sak og gjennomføre tiltak. Det er svært viktig at undersøkelsen følges raskt opp i etterkant med individuelle elevsamtaler.

Spørsmålene i Spekter kan alternativt brukes som en samtaleguide ved gjennomføring av elevsamtaler uten at undersøkelse er gjennomført. Dette er aktuelt for elever på trinn 1–3, eller for eldre elever som ikke kan gjennomføre Spekter på egen hånd.

For at skolen skal være i stand til å oppfylle opplæringsloven kapittel 9A, er det viktig for skolen å benytte kartleggingsverktøy som kan avdekke om elever har et trygt og godt skolemiljø.

Skoleeiere (kommuner og fylkeskommuner) er behandlingsansvarlige og er ansvarlig for å ivareta personvernet til elevene på den enkelte skole. Elever og foresatte skal motta grundig informasjon om Spekter og bruken av løsningen, samt informasjon om deres rett til innsyn i de registrerte personopplysninger. Informasjon til foresatte og elever om hvorfor og hvordan opplysningene om elevene blir behandlet, er en grunnleggende personvernrettighet.

Samtykke fra foreldre/foresatte

I vårt arbeid med GDPR har Læringmiljøsenteret sammen med en ekstern konsulent (IT-revisor CISA, CRISC) sett på om Spekter kan hjemles i lov slik at samtykke ikke er nødvendig.

Det står ikke i opplæringsloven at skolene/skoleeier skal bruke et kartleggingsverktøy som Spekter for å avdekke mobbing og kartlegge læringsmiljøet i en skoleklasse, men loven inneholder ulike plikter som skolene vil kunne ivareta ved å ta i bruk digitalt Spekter.

Det er skoleeier (kommuner/fylkeskommuner/styret for friskoler) som er behandlingsansvarlig og er ansvarlig for å ivareta personvernet til elevene på den enkelte skole. Skoleeier må ha et behandlingsgrunnlag for å behandle personopplysningene i forbindelse med digitalt Spekter. 

Læringsmiljøsenterets begrunnelser er at behandlingen kan hjemles i opplæringsloven kapittel 9 A. § 9 A-1 til A-5 og GDPR art. 6 nr. 1 bokstav c og d.

Begrunnelsene kan utdypes slik:

I opplæringsloven § 9 A-3 står det: «Skolen skal arbeide kontinuerleg og systematisk for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane, slik at krava i eller i medhald av kapitlet blir oppfylte. Rektor har ansvaret for at dette blir gjort.»

Digitalt Spekter er et pedagogisk verktøy som kan brukes i skolen for å jobbe systematisk med å fremme helsen, miljøet og tryggheten til elevene.

I § 9 A-4 står det: «Ved mistanke om eller kjennskap til at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø, skal skolen snarast undersøkje saka.»

Digitalt Spekter er et svært hensiktsmessig verktøy som kan brukes også i disse tilfellene.

I GDPR art. 6 nr. 1 bokstav c står det: «behandlingen er nødvendig for å oppfylle en rettslig forpliktelse som påhviler den behandlingsansvarlige.»

Læringsmiljøsenteret mener skolens rettslige forpliktelser i opplæringsloven kapittel 9 A, § 9 A-1 til A-5, vil være gjeldene her.

I GDPR art. 6 nr. 1 bokstav d står det: «behandlingen er nødvendig for å verne den registrertes eller en annen fysisk persons vitale interesser.»

Dette behandlingsgrunnlaget er svært snevert. Læringsmiljøsenteret vet fra forskning at mobbing i skolen kan påføre barn alvorlige og livsvarige traumer, eller andre helsemessige konsekvenser. Digitalt Spekter er et kartleggingsverktøy som kan bidra til godt læringsmiljø og avdekke og løse mobbesaker. Læringsmiljøsenteret mener derfor at bruk av digitalt Spekter er et effektivt verktøy for å verne om elevenes vitale interesser og gi dem et trygt og godt skolemiljø.

Det er forskjell på rutiner og prosedyrer fra skoleeier til skoleeier. Det er opp til skoleeier å vurdere om behandlingsgrunnlaget til digitalt Spekter kan hjemles i opplæringsloven kapittel 9 A. § 9 A-1 til A-5 og GDPR art. 6 nr. 1 bokstav c og d, eller om skoleeier ønsker å benytte samtykkeskjema

NB! Skoleeier kan ikke fraskrive seg ansvaret for å gjøre disse vurderingene på selvstendig grunnlag ved å vise til senterets vurderinger. 

Foreldre/foresattes rett til innsyn

Læringsmiljøsenteret har fått noen spørsmål om foreldres/foresattes rett til innsyn. I den forbindelse har senteret vært i kontakt med barneombudet, og fått følgende og utdypende svar:

Hovedregelen er at foreldre skal få opplysninger om barna fra skolen. Dette følger av at foreldrene har foreldreansvar for sine barn, og dermed en lovfestet plikt til å ivareta barna sine. Uten å få opplysninger fra skolen, vil det bli vanskelig for foreldrene å ivareta dette ansvaret.

Dette betyr imidlertid ikke at skolen alltid skal gi foreldrene innsyn i alle forhold som omhandler barnet. Skolen må alltid vurdere hva som er til det beste for barnet, og skal gi eleven mulighet til å si sin mening før en slik avgjørelse fattes. Dette følger av barnekonvensjonen artikkel 3 og artikkel 12.

Opplæringsloven og opplæringsforskriften har nærmere regler om hvilke opplysninger skolen skal gi til foreldrene. Det vil i denne sammenheng særlig gjelde opplysninger som utløser en aktivitetsplikt for skolen etter opplæringsloven kapittel 9A. Dersom det i undersøkelsen eksempelvis kommer fram opplysninger om at barnet blir mobbet på skolen, eller av andre grunner ikke har det bra, vil opplysninger om dette ikke kunne holdes tilbake fra foreldrene da disse omfattes av skolens informasjons- og veiledningsplikt, jf. opplæringsloven § 9A-9.

Barneombudet mener at det er opplysninger om det som fremkommer i undersøkelsen foreldrene kan ha krav på å få, og ikke en kopi av selve undersøkelsen. Barneombudet mener at dette vil være tilstrekkelig for at foreldrene skal kunne ivareta sine plikter etter foreldreansvaret. I det konkrete tilfellet må man ta utgangspunkt i barnekonvensjonens artikler, og foreta en helhetsvurdering av om foreldrene har krav på opplysningene. Her vil barnets alder, innholdet i opplysningene, hvorfor barnet eventuelt ikke ønsker at foreldre skal få innsyn, og formålet bak foreldrenes innsynsforespørsel stå sentralt.

Barneombudet anbefaler at man i tilfeller hvor foreldrene ber om innsyn, diskuterer spørsmålet med barnet/ungdommen og kanskje man sammen kan komme frem til en god løsning. Dersom barnet/ungdommen føler seg hørt og at vedkommendes mening blir vektlagt, kan situasjonen trolig løses på en enklere og mer hensiktsmessig måte.

Læringsmiljøsenteret vurderer det derfor slik at elevene i forkant av gjennomføringen på samme måte som i dag, trygges på at ingen andre elever eller foreldre skal få innsyn i deres besvarelse. Samtidig må det informeres om at det kan fremkomme opplysninger i besvarelsen i Spekter som skolen må ta tak i for å oppfylle sin plikt hjemlet i loven, og dermed være pålagt å ta kontakt med foreldre/foresatte. Dette er ikke unikt for Spekterundersøkelsen isolert sett, og det vil være nærliggende å tenke at skolene allerede har gode og hensiktsmessige måter å følge opp dette på.